- Emnetype: Musikkpedagogisk emne
- Gjennomføres: Over ett studieår
- Avsluttende vurdering: Vurdering fra faglærer
- Forhåndskrav: Opptak til videreutdanningen Barnekorledelse II
- Undervisningsspråk: Norsk
Kort om emnet
Emnet bygger på BAKOR50 Barnekorledelse I. Gjennom emnet skal studenten få en utvidet forståelse av korlederrollen i barne- og ungdomskor (6-19 år), samt videreutvikle pedagogiske og didaktiske ferdigheter i å kunne planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning, øvelser og konserter. Emnet vil forberede studenten til å kunne lede kor på flere alderstrinn. Studentens egen utvikling som korleder vil være i fokus i arbeidet med emnet.
Læringsmål
Ved fullført emne er det forventet at studenten
- kan planlegge, gjennomføre og evaluere eget utviklingsarbeid i barne- og ungdomskor på en systematisk måte
- kan instruere og formidle musikk for og med barn og ungdom
- kan begrunne valg av repertoar og innstuderingsmetoder i arbeid med ulike typer barne- og ungdomskor
- har tilegnet seg praktisk og teoretisk kunnskap om hvordan grunnleggende musikkopplæring kan inkluderes i korarbeidet
- har tilegnet seg praktisk og teoretisk kunnskap om hvordan barne- og ungdomsstemmer kan ivaretas og utvikles på en hensiktsmessig måte
- kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til lederrollen i kor for ulike aldersgrupper
Innhold
Emnet har fokus på det pedagogiske og fagdidaktiske arbeidet knyttet til det å lede et barne- og ungdomskor.
Sentrale temaer:
- Ledelse av ulike typer barne- og ungdomskor i form av planlegging, organisering, gjennomføring og evaluering
- Vokal utvikling hos barn og ungdom
- Grunnleggende musikkopplæring i barne- og ungdomskor
- Begrunnelser for valg og tilpasning av repertoar i ulike sjangere
- Hvordan rekruttere og beholde korsangere
- Kommunikasjon og konfliktløsning med barn og ungdom i ulike aldersgrupper
- Relasjonskompetanse
- Korlederens ulike roller og ansvarsområder
- Samarbeid med kormedlemmene, foreldrene, styret og nærmiljøet
Organisering
Emnet er samlingsbasert og består av fire samlinger: To samlinger i høstsemesteret (en fysisk samling over tre dager og en digital dagssamling) og to samlinger i vårsemesteret (to fysiske samlinger over tre dager).
Arbeids- og undervisningsmåtene på samlingene vil være praktiske øvelser, diskusjoner og forelesninger.
I periodene mellom samlingene skal studentene inngå i faglige nettverk med to til tre studenter per nettverksgruppe samt gjennomføre praksis i barnekor. Studentene vil også få tilbud om veiledning fra faglærer via videosamtale.
Studenten meldes automatisk opp til undervisning/veiledning og vurdering i emnet.
Arbeidskrav
- Det er obligatorisk aktiv deltakelse på alle samlinger og nettseminar. Dette innebærer normalt at fravær på mer enn 20 prosent medfører at studenten ikke består emnet.
- Studenten skal i løpet av den første samlingen holde en muntlig presentasjon av eget utviklingsprosjekt.
- Studenten skal inngå i et faglig nettverk sammen med to-tre andre studenter. Nettverksgruppa skal observere hverandres korøvelser fysisk eller på video. I etterkant skriver hver student en observasjonsrapport som deles med den studenten som har blitt observert. Studenten som har blitt observert skriver så en refleksjonstekst basert på tilbakemeldingene. Hver student skal levere til sammen fire observasjonsrapporter (to på høsten og to på våren), samt to refleksjonstekster etter at de selv har fått tilbakemelding fra nettverksgruppa (en på høsten og en på våren). Alle innleveringer gjøres i NMHs digitale læringsplattform etter nærmere spesifikasjon fra faglærer.
- Studenten skal fortløpende dokumentere utviklingsarbeidet som er skissert i søknaden til studiet. Studenten skal skrive logg etter hver korøvelse, og loggen leveres på slutten av hvert semester. Studenten får innspill på utviklingsarbeidet fra nettverksgruppa og veileder, og dette skal også loggføres. Utviklingsarbeidet kan dokumenteres med bilder, lyd og/eller video, og skal presenteres som et foredrag (omfang: 30 minutter). Faglærer og medstudenter er normalt til stede under presentasjonen.
Avsluttende vurdering
Alle arbeidskrav i emnet må være godkjent for at studenten skal få avsluttende vurdering.
Studenten vurderes i forhold til emnets læringsmål. Avsluttende vurdering uttrykkes ved bestått/ ikke bestått og fastsettes av faglærer på grunnlag av en individuell vurdering av studentens faglige nivå gjennom arbeidet med emnet.
Ny vurdering
Ved ikke bestått vurdering må emnet normalt i sin helhet tas på nytt neste gang videreutdanningen gis.