Festivalene i festivalen

Musikk er mye business, om man vil eller ei. Det handler om planlegging, økonomi, om å jobbe systematisert for å få spilt ulike steder.

– Gjennom studentfestivalene tror jeg mange får øynene opp for det å arrangere ting. Verdien av å være med å bygge vår egen bransje og lage arenaer, sier Hedda Hammer Myhre.

Hedda Hammer Myhre arrangerer Serendip-festivalen

Hun har så vidt rukket å tenke «Vel blåst!» etter at Serendip gikk av stabelen andre uka i februar. Å arrangere festivalen står på pensum for andreklassingene ved jazzlinja. Noen timer er satt av på timeplanen, men for det meste gjøres jobbes utenom på studentenes eget initiativ.

– Vi opplever at alle står på fordi alle har eierskap til det. Man innser på et tidspunkt at det faktisk er en ekte festival og ikke bare et fag på skolen, eller noen ekstra studiepoeng. Man blir veldig dedikert, smiler Hedda som har fungert som festivalsjef i tospann med en klassekamerat.

Resten av jazz-studentene har delt seg inn i ulike grupper, for å få festivalen i havn: En produksjonsgruppe som tar seg av logistikk og praktisk utstyr, en PR-gruppe, noen som passer på økonomien og en booking-gruppe som hører gjennom alle søknadene og bestemmer hvem som skal spille. I løpet av Lyden av Musikkhøgskolen skulle de spille fire konsertbolker.

Hva vil dere formidle med festivalen?

– Navnet kommer av ordet serendipitet, som betyr en utilsiktet oppdagelse, en positiv overraskelse ved søken etter noe annet. Vi håper publikum som ikke kjenner oss vil oppleve nettopp det. Det er et fint innblikk i hva som rører seg blant yngre utøvere i den jazz-rytmiske-verden.

Hedda påpeker at det likevel ikke er en ren jazzfestival, men også spekket med pop, rock, folkemusikk osv. Godt samhold på tvers av linjene, er en av fruktene studentfestivalene høster.

Ikke bare Beethoven

Som et ekstra sikkerhetsnett har de hatt lærere tilgjengelig, til å svare på spørsmål eller minne dem på ting som bør huskes på i alt kaoset. Ingen føringer blir likevel lagt på studentfestivalenes innhold.

– Vi skriver helt nye verker for festivalen, alt fra standard instrumentalmusikk til installasjoner, musikkteater og live-elektronikk. Vi har en åpen profil på at alt er lov, så lenge det er bra. Det må være gjennomarbeidet og ha en visjon av at man vil få til noe, påpeker Maia Viken som er festivalsjef for Sonisk Hage.

For fjerde år på rad går komponiststudentene sammen om å skape en festival hvor bredden i dagens samtidsmusikk står sentralt.

– Samtidsmusikkfeltet er veldig smalt, og det er få som vet hva vi driver på med. For oss blir festivalen en slags show-case av hva denne linja er. Vi har med oss masse studenter fra andre linjer som spiller på Sonisk Hage. Det skaper samhold på tvers. At klassiske studenter spiller samtidsmusikk, er viktig for vår framtid. At det ikke bare er Beethoven for alltid. Festivalen blir en fin måte å innvie folk inn i vår verden ved å skrive noe til dem, mener Maia.

Coffee Schmoffee er en ny konsertserie som startet høsten 2019, laget med ønske om mer samspill blant studentene på utøvende klassisk. Konsertene er i foajeen på Musikkhøgskolen, hvor publikum får musikk, kaffe og boller til frokost. Fiolinstudent Maren Ohm Ballestad kan fortelle at de ønsker å bryte ned de litt strenge rammene man ofte gir seg selv som klassisk musiker.

– Konkurransen er hard og alle sitter på hvert sitt rom og øver sykt mye. Resultatet man skal vise for noen, må være så perfekt som overhodet mulig. Kanskje har det blitt en litt usunn kultur for hva man tør å presentere for andre. Vi har savnet en mer uhøytidelig arena, der vi kan komme sammen og spille fordi det er kjekt. Uten at det trenger å være så perfekt, forteller Maren.

I arbeidet med Coffee Schmoffee blir de kjent på tvers av instrument. Å slå sammen grupper der man ikke nødvendigvis spiller kvartett med bestevennene sine, eller de du vet du funker sammen med, oppleves forfriskende, i følge fiolinisten. Foajeen som spillested bidrar til den uhøytidelige atmosfæren. Lett tilgjengelig, uten at publikum trenger å binde seg til en hel konsert.

– Vi merker at de som spiller har en avslappet holdning der man også hører på hverandre, i stedet for å bare øve på eget instrument til du selv skal på. Vi har godt av å ha en lavterskel musikkscene. At det er studentdrevet gir dessuten en helt annen form for tilfredsstillelse når resultatet blir bra, men også gjennom selve prosessen. Det er mye vi gjør på skolen som vi må, men dette er kun basert på studenters egen drivkraft. Enten er du med eller ikke – og det er kjempegøy å være med, konstaterer Maren.

Med det klingende navnet Ljøsblått følger folkemusikkstudentene opp med sin egen festival. Navnet kommer av en måte å stemme hardingfela på.

– Vi har så mange forskjellige tuninger på instrumentet for å oppnå forskjellige klangfarger eller atmosfæriske uttrykk, forklarer folkemusikkstudent Kenneth Lien.

Selv om festivalen som arrangeres rett før jul ofte har tatt form som en julefestival, la de jula litt på hylla i fjor. I stedet dro de i gang et fruktbart samarbeid med studenter på rytmisk som driver festivalen Rå!.

– Vi satte sammen ensemblegrupper for anledningen, et ganske tilfeldig utvalg av folk fra folkemusikk og jazz. Det ble en megasuksess, og jeg regner med man vil prøve å få til det samme neste år. Vi har også spilt på Litteraturhuset og samarbeidet med Folk på torsdag, som arrangerer en ukentlig konsertserie som går på Riksscenen. Der har vi spilt opp til jam og dans ut i de sene nattetimer, forteller Kenneth.

Under Lyden av Musikkhøgskolen tar de derimot turen bort fra kulturarenaene for fremføre folkemusikken som en pop-up-konsert på Gardermoen.

Har dere fått noen videre hjelp eller verktøy fra skolen?

– Vi har fått ansatt en produsent. Men positive tilbakemeldinger og støtte fra skolen er kanskje det aller viktigste. Å bli møtt med «ja det kan vi få til!». Ellers gjør vi det meste selv, og det er sunt. Sånn lærer vi hvor mye arbeid det kreves for å få en festival i havn. Og kjenner på hvor pinlig det kan bli hvis scenen plutselig er «tom», sier Maren.

Studentene forteller om høye ambisjoner og sterk gjennomføringskraft. Om å lære seg å se helheten, i stedet for bare seg selv. At studentfestivalene gir et helt unikt innblikk i en annen del av musikklivet.

– Det er ikke alle som nødvendigvis tenker på å bli utøvende musikere, komponister eller musikkpedagoger. Her får man testet en del av feltet som er annerledes og kjent på hvordan det er i alle ledd av prosessen. Vi tror det er viktig for NMH at man også har mulighet til å kunne sende folk videre ut til festivaler og konsertbooking. At det å kunne si at man har jobbet med en studentfestival på Musikkhøgskolen, er bevis på en slik kompetanse!