Med rundt 700 besøkende var Musikkhøgskolen fylt til randen av samtidsmusikkinteressert publikum og musikere. Allerede tidlig ettermiddag kunne man høre antydning til elektronisk musikk bortover korridorene, og da kvelden kom, var det nesten bokstavelig talt en konsert i hvert hjørne og hver krok.
Seks etasjer samtidsmusikk
Opptil 90 konserter på fem timer, og mange flere toner enn tolv – på torsdag åpnet Ultimafestivalen med tidenes musikalske maraton over seks etasjer på Norges musikkhøgskole.
Xenakis-jubel og pris
På Ingar Zachs avsluttende ph.d.-konsert i Levinsalen måtte man sette frem flere stoler – et symptom på Edvard-prisen komponisten og slagverkeren mottok senere samme kveld?
Både ute og inne kunne publikum bevege seg mellom installasjoner og høyttalere, og i foajeen ble det jublet idet konferansierene Tanja Orning og Torgny Amdam satte på Xenakis over anlegget.
For de eventyrlystne var det muligheter for konsertopplevelser i dypet av bygget – innerst i kjelleren i hus 2 satt den syngende cellisten Elizabeth Kate, og noen dører nærmere øvde det mikrotonale ensemblet LIME, som fikk med seg hele publikum på nynning og pusteøvelser.
Mylder
Folkemusikerne fikk folk til å smile på performance i Levinsalen, med vokal, fele, dans og video med tidvis humoristisk preg. Mellom foredragsslagene på Biblioteket kunne publikum oppleve splitter nye verk av komposisjonsstudentene i Sonisk hage, eller betydningsfullt samtidsmusikkrepertoar som Karlheinz Stockhausens Mikrophonie I.
Selv vareheisen, badstua og flygelgarasjen bød på opplevelser, med installasjon og konsert med preparert piano. Det har i det hele tatt sjeldent myldret så godt og så bredt på Norges største musikkutdanningsinstitusjon – og idet NMH akkurat har rundet 50 år, blir det nesten symboltungt når den nye musikken viser sin kraft.
