Hammerklaver-pionér

Det er nesten et halvt år siden Musikkhøgskolen kapret hammerklaver-guru Bart van Oort til lærerstaben. Det ryktes om en svært etablert musiker på tidligmusikkfeltet.

Nederlandske Van Oort har historisk oppføringspraksis som spesialfelt, og kaster ikke bort tiden – etter en kort introduksjon er han allerede i gang med en engasjert monolog om interpretasjon. Å fremføre et klassisk stykke på hammerklaver sammenlignet med moderne piano, handler nemlig om mye mer enn bare klangen.

– Ofte prøver vi å tolke det som står i notene best mulig, men da tar man ikke hensyn til at instrumentene i den klassisistiske og tidlig romantiske perioden var annerledes enn dagens.

Kunnskapsbasert utøving

Komponistene forventet noe annet fra instrumentene de skrev for, enn det våre instrumenter gjør i dag, forteller han, og bruker Beethoven som eksempel:

– Hvis vi ser på notasjonen som instruksjoner, er ikke det som kommer ut av instrumentet i tråd med epokens stil.

Han peker på begrensningene til notasjon som språk, og oppfordrer heller til å se på dem som beskrivelser av hvordan komponistene så for seg at musikken skulle høres ut. Noe er kanskje subjektivt, innrømmer han, men holder fast ved at 80 % kan bekreftes og bevises – i brev og andre kilder fra perioden.

Men det meste finner man i selve instrumentet. Hammerklaveret har flere muligheter til å fargelegge og artikulere, og ikke minst kommer fremføringen an på hvordan utøveren bruker instrumentet til å snakke, sier han.

– Denne musikken er retorisk, og derfor bruker jeg ordet snakke. På den annen side er det moderne klaveret et instrument som kan synge, men i tidligmusikk handler det mer om konsonanter enn om sang.

På NMH jobber ikke Van Oort utelukkende med pianister, men med musikere på flere ulike instrumenter. Han vil ikke fortelle studentene hva som er rett og galt, men skape bevissthet rundt hva som er mulig, og ikke minst hvordan oversette musikken til moderne språk på en god måte. Det er ikke lenger nok å kunne spille en briljant solokonsert – man må også vite hva man gjør på et dypere nivå, mener han.

Mozarts instrument er det Van Oort kaller musikkens morsmål. Hvis man vil vite hva komponisten mente med musikken sin, trenger man instrumentet som verktøy for å kunne snakke dette morsmålet, i tillegg til innsikt i feltet.

– Det er ikke noe feil med å spille Mozart og Beethoven på et Steinway, men du må vite at når du gjør det, oversetter du verket til noe moderne, sier han og sammenligner med å fremføre Shakespeare på moderne engelsk eller på norsk. Det vil være mer forståelig enn i originalversjon, men du kan fort miste noe i prosessen – rytme, farge, referanser til hendelser og fenomener fra tiden da verket ble skrevet.

– Derfor er det viktig å være informert. Utøvingen er basert på utøverens kunnskap.

Nytt liv

Året var 1991 første gang Bart van Oort besøkte Musikkhøgskolen for å undervise. Han forteller at han allerede da ble imponert over den åpne atmosfæren, som han opplever fremdeles eksisterer i dag.

– Alle kan gjøre hva som helst, og det er alltid folk der som vil lytte, for eksempel på mesterklasser. Jeg har vært på konservatorier i hele verden, og jeg kommer bare på tre-fire steder der det er sånn.

Interessen blant studentene er enorm, sier han fornøyd og legger til at han har hatt lyst til å jobbe på NMH i lang tid.

I likhet med mange hammerklaverspillere, begynte Van Oort selv med moderne piano. Han anslår at det er tilfelle med omtrent halvparten, mens resten kommer fra cembalo og orgel.

Hva fikk deg til å begynne med hammerklaver?

– Jeg elsket Mozart og Haydn, men følte ikke at jeg fikk det til. Men på de tidlige instrumentene falt det på plass.

Veien var ikke så lang som student på konservatoriet i Haag, med egen tidligmusikk-avdeling, der Van Oort også jobber i dag.

– Favorittrepertoaret mitt fikk plutselig nytt liv.

Instrumenter som trenger stell

Lina Braaten er fagseksjonsleder for klaver, akkompagnement, gitar og akkordeon. Hun beskriver ansettelsen av Van Oort som et kjempeløft for NMH på tidligmusikkfeltet, og et fantastisk tilskudd til den klassiske utdanningen generelt.

Selv om historisk oppføringspraksis er samlingspunktet, skal Van Oorts stilling skal være til nytte for hele skolen, ifølge Braaten. i form av både kammermusikk, foredrag, forumundervisning og mer.

– Med Bart som lærer på hammerklaver får våre pianostudenter et enda bedre studietilbud, sier hun.

Braaten mener fagfeltet er fundamentalt, og at det er viktig å kjenne til – og kjenne på – hammerklaverets tekniske muligheter.

– Det er grunnlaget for all musikk vi spiller, påpeker Braaten. – Vi har også mange gode historiske instrumenter på skolen som trenger å bli spilt på og stelt med. Med Bart på plass er de i de beste hender, bokstavelig talt!

Aldri nok Mozart

Van Oort er selvfølgelig helt enig i viktigheten av tidligmusikk. Pianister som ikke er vant til hammerklaver, opplever gjerne instrumentet som begrensende, men det som blir borte, kan erstattes med nye muligheter, ifølge ham.

– Utøvingen er avhengig av tilpasning, fleksibilitet og kapasitet, ikke egentlig instrumentet i seg selv. Det er en god øvelse for alle, og jeg tror det beriker fremføring av nyere musikk også.

Selv har Van Oort fått en usedvanlig rikholdig produksjon ut av spesialiseringen sin. I skrivende stund er han ikke helt sikker på nøyaktig hvor mange album han har spilt inn, men han tror det er rundt 85.

– På et punkt spilte jeg inn 17 CD-er på ett år.

På 2000-tallet gjorde han en komplett innspilling av Mozarts solostykker for klaver.

– Jeg jobbet så hardt med dem til å begynne med, men til slutt trengte jeg nesten ikke å øve lenger, alt ble så logisk.

Han kjente på følelsen av å få total oversikt, og kaller det et spindelvev, der alt henger sammen og kilden er et geni så svært at vi ikke engang kan forstå det.

Du har ikke blitt lei av klassisistisk musikk?

– Aldri! erklærer han. – Min beundring for Mozart har bare vokst.