Musikk som etikk

Hva er det gode liv for deg?

Kanskje det er å spille en strålende konsert – eller å få en god klem av en du er glad i. Det kan være å ha penger nok til å unne deg en spesielt god kopp kaffe – eller få låne den fantastiske fela som Banken på hjemstedet ditt eier.

Nøkkelen til det gode liv

«Det gode liv», sier den greske filosofen Aristoteles, handler om å finne balansen i livet og utvikle gode egenskaper som mot, rettferdighet og praktisk klokskap. For ham er etikk noe vi gjør gjennom valg og vaner i hverdagen.

Vi vet at musikk gir håp og inspirasjon. Musikk gir oss rom til å tenke over verdiene våre og motiverer oss til å handle. På denne måten er musikk mer enn estetikk – mer enn underholdning. Musikk er en nøkkel til det gode liv.

FNs menneskerettigheter fra 1948, slår fast i §27.1a: Alle mennesker har rett til kultur. Alle mennesker har rett til musikk. Det betyr at musikere, musikkpedagoger, komponister, dirigenter, pianostemmere og musikkterapeuter er menneskerettighetsforkjempere. Vi er menneskerettighetsforkjempere!

Musikk er herlig unyttig og herlig nyttig på samme tid. Musikk er bærer av det gode liv.

Tre temaer: Påkobling, etisk stemme og beredskap

De neste minuttene vil jeg snakke om tre temaer:

1. Musikk som påkobling
2. Musikk som etisk stemme
3. Musikk som beredskap, bærekraft og håp

Musikk er brobygger mellom mennesker og kulturer. Mennesker lager- og spiller musikk sammen på tvers av grenser og bakgrunn. Musikk er påkobling til global solidaritet. Bare tenk på Libanon-prosjektet her ved NMH og humanitære fredskonserter som Live Aid. Slike kulturelle og etiske musikkdialoger motvirker diskriminering, og fremmer mangfold og en mer inkluderende kultur.

Musikken kobler oss på – gjør oss påkoblet - følelsene våre. Jeg mener musikk gjør oss mer menneskelige. Vi legger følelser som sorg, glede og håp i musikken – og finner mening i en uoversiktlig hverdag. Musikk gir oss rom for refleksjon og personlig utvikling.

Styrke og trøst i krisetider

Musikk kan gi styrke og trøst, og samle mennesker etter tragedier for å bearbeide felles opplevelser. Etter terroren i Norge i 22. juli 2011 ble musikken en livbøye for mange – en kilde til håp og samhold. Dikteren Nordahl Griegs ord, «Kringsatt av fiender, gå inn i din tid», tonesatt av Otto Mortensen, ble skrevet som en anti-nazistisk appell før andre verdenskrig. Sangen har et tidløst budskap om å kjempe for rettferdighet og stå opp for det gode, og er så visst like relevant i dag som tidligere.

Tenk også på hvordan arbeidersangene i Norge oppfordrer til samfunnsengasjement og samhold. Eller på sangene som ble sunget i Grini fangeleir – sanger om håp, mot og fellesskap. De uttrykte en urokkelig tro på frihet og rettferdighet, samtidig som de styrket motstanden og gav trøst i en tid preget av urett og undertrykkelse. Musikkens kraft lå i dens evne til å knytte mennesker til hverandre og en påkobling til livet.

Musikk speiler, utfordrer og styrker verdiene våre. Musikk har en etisk dimensjon.

Skaper dyp menneskelig kontakt

Har du noen gang følt deg særlig nær noen fordi dere delte en sang eller en musikalsk opplevelse? Helt sikkert. Musikken gir oss en følelse av nærhet og uttrykker det vi ikke klarer å si med ord. Vi koples på en annen – vi er ikke alene i verden. Musikk skaper rom for dyp menneskelig kontakt.

Simen på 18 år gikk i musikkterapi. Han slet med spiseforstyrrelser, som mange i dag gjør. I musikkterapi spilte han på piano og jeg på slagverk. Vi improviserte sammen i 13-14 minutter. Det ble helt stille etterpå – vi ser på hverandre – smiler – han sier «WOW». Vi hadde dyp menneskelig kontakt gjennom musikken. Ord var overflødige.

Etikk er selve grunnlaget for all menneskelig kontakt, hevder den fransk-jødiske filosofen Lévinas. Etikken kommer til synes i møte med den andres Ansikt. Musikken tilbyr en slik grunnleggende etisk erfaring: Vi blir til i møtet med den Andre.

Musikk er en måte å være i verden på. Musikk gir livsnødvendig påkobling til livet selv.

Musikk formidler sterke etiske og kulturelle budskap. Vi finner klare eksempler på musikk som etisk stemme i protestsanger. For eksempel var «We Shall Overcome» en protestsang under arbeidsstreiken mot American Tobacco i Charleston, South Carolina, så tidlig som i 1945–46, der afro-amerikanske kvinner gikk til streik mens de sang og krevde en lønnsøkning til 30 cent per time.

Denne gamle gospelsangen ble raskt gjort til den uoffisielle hymnen for borgerrettighetsbevegelsen i USA på 1950- og 60-tallet. Musikken er en direkte og kraftfull etisk stemme som utfordrer til handling.

I 2002, etter 9. september angrepet i New York, kalte president George W. Bush landene Iran, Irak og Nord-Korea for «Axis of Evil» – ondskapens akse – og oppfordret Vesten til motangrep. Den norske produsenten Erik Hillestad fra Kirkelig kulturverksted svarte med musikk. Han samlet vuggesanger fra «ondskapens akse» og andre konfliktfylte land, som Syria, Libya og Cuba, Afghanistan og Palestina, og lagde albumet «Vuggesanger fra ondskapens akse» i 2004.

Knut Reiersrud skapte et musikalsk landskap der kvinnestemmer fra disse landene møtte vestlige kvinnelige artister. Resultatet ble en sterk fredsappell og en påminnelse om menneskelighet på tvers av grenser. Albumet fikk mye oppmerksomhet og ble også gitt ut internasjonalt som «Lullabies from the Axis of Evil».

Musikk kan misbrukes

Men vi møter også noen utfordringer når vi snakker om musikk som en etiske stemme. Musikk kan misbrukes – i reklame, propaganda eller som tortur. Nazistene brukte for eksempel Richard Wagners musikk som propaganda. Og på Guantanamo-basen ble musikk brukt som psykologisk press, noe som er kritisert av både menneskerettighetsorganisasjoner og musikerne selv.

Vi som musikkarbeidere må også si fra om negativ bruk av musikk slik det foregår, for eksempel gjennom The Dark Web. I dette lukkede og skjulte nettverket vet vi at mennesker også deler musikk for selvskading – og i verste fall selvmord. Dette er en påminnelse om at musikkens kraft må brukes ansvarlig, uten å forsterke destruktive mønstre. Når vi deler musikk, holder vi dypeste sett noe av lytterens liv i våre hender.

Musikkens etiske stemme må være kulturell aktivisme i møte med en stadig mer polarisert og fragmentert verden.

Musikk spiller en sentral rolle i beredskap, selv om vi kanskje ikke tenker på det til daglig. I kaotiske situasjoner bidrar musikk til en opplevelse av normalitet og struktur. Musikk som beredskap forener etikk og handling ved å styrke fellesskap, redusere stress, møte mennesker med empati i krise – og formidle viktig informasjon.

Verktøy for beredskap og opplysning

Under koronapandemiens utbrudd i Nord-Italia måtte helsearbeiderne være på sykehusområdet hele tiden. De måtte bo midt i smitten – 24/7 – på grunn av smittefare. De fikk ikke reise hjem til familiene sine på lang tid. Opp i dette kaoset, fikk helsearbeiderne personlig tilpassede spillelister med musikk, for å forebygge angst og traumer – og gi håp.

På det Afrikanske kontinentet er sang og musikk en naturlig del av hverdagen, selv for mange ikke kan lese eller skrive. Under ebolautbruddet i Vest-Afrika fra 2014 til 2016 spilte musikk en avgjørende rolle i å spre livsviktig informasjon om hygiene og smittevern. Gjennom sang lærte folk viktige budskap som: Vask hendene med såpe og vann. Unngå kontakt med smittede eller døde. Oppsøk helsetjenester ved symptomer som feber, oppkast og diaré. Musikk var et kraftfullt verktøy for beredskap og opplysning, og i mange tilfeller utgjorde musikken forskjellen mellom liv og død.

Musikkarbeidere reiser inn i jordskjelvrammede områder, flyktningeleirer og evakueringssentre, hvor musikken roer og stabiliserer. Og vi leser om Ukrainske kvinner og barn som synger mens de lager bandasjer eller kamuflasjetelt av opprevne stoffstrimler i gymsaler og i forsamlingshus. Sangene handler om dagliglivet – og Nasjonalsangen høres ofte – et symbol på håp, styrke og samhold i en vanskelig tid.

Nasjonalsangen gir fellesskapet stemme

Tenk på vår norske nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet som det stiger frem». I teksten står det «Alt hva fedrene har kjempet, Mødrene har grett». Mennene kjemper, og kvinnene gråter. Ja, jeg skjønner at teksten er gammeldags. Både kvinner og menn kjemper, og kvinner og menn gråter, selvfølgelig. Men poenget i Nasjonalsangen er at det er vi – folket – som kjemper sammen. Kvinner og menn sammen. Det er ingen store ledere eller diktatorer på toppen som bestemmer.

Nasjonalsangen setter folket i sentrum. Nasjonalsangen gir en etisk bevissthet – en beredskap – den maner til felles ansvar, solidaritet og samarbeid. Musikken bidrar til et demokratisk samfunn. Musikken er vår etiske stemme. Musikken gir oss vår identitet.

For en bedre fremtid

Musikk som bærekraft handler om å balansere kunstnerisk integritet, samfunnsansvar og eget liv som musiker. Musikken har en verdi i seg selv.

Samtidig bruker mange artister musikk for å fremme sosial rettferdighet, miljøbevissthet og global likhet. Ett eksempel er Billie Eilish, som kombinerer klimabudskap i sangene sine med en vegansk livsstil og miljøvennlige konserter. Musikk er lydspor av livene våre.

For at musikk skal være bærekraftig – også for musikkarbeiderne – må vi rette oppmerksomheten mot de utfordringene bransjen står overfor.

Retten til rettferdighet

Musikere og komponister opplever ofte at deres verk blir utnyttet av store teknologiselskaper som ikke respekterer deres rettigheter. Dette har store økonomiske konsekvenser for musikkarbeiderne. Samtidig skaper ny teknologi, som kunstig intelligens, både spennende muligheter og krevende etiske dilemmaer.

Vi trenger derfor en sterk etisk bevissthet i møte med KI – ikke bare for å forstå hvordan den påvirker musikkarbeiderens rolle, men også for å sikre at musikken bevarer sin kunstneriske verdi og integritet. Dette forsterker behovet for lover og regler – og det forsterker behovet for sterke fagforeninger og interesseorganisasjoner som kan ivareta kunstneres rettigheter og fremme en rettferdig og bærekraftig utvikling i musikkbransjen.

Som musikkarbeidere må vi også jobbe for bærekraft i eget liv. Som sikkerhetsinstruksen på fly sier: «Ta på din egen maske før du hjelper andre». Å prioritere egen fysiske og psykiske helse er ikke egoisme. Det er helt nødvendig for at du kan leve et bærekraftig liv i musikkens tjeneste.

Et pusterom i tiden

Musikk som håp. Musikk og tekster griper tak i oss og tilbyr eksistensiell mening – også i form av håp. Men noen ganger trenger vi andre til å bære håpet for oss. Medstudenter er håpsbærer. Lærere er håpsbærer. Eller som en pasient i psykisk helsevern sa til musikkterapeuten:

– Jeg hadde ikke noe håp, da var du mitt håp, og da jeg ble friskere, klarte jeg å håpe for meg selv. (Hagen 2020, s. 39)

Tid er håp.

Håp kan være mer eller mindre sannsynlig – men aldri uviktig. Noen ganger gir musikk et pusterom i tiden, en kreativ måte å håndtere selve livet på, og gir håp. Musikk blir en del av etisk levesett, som berører hele vår livsverden. Og i en slik livsverden forenes etisk musikalitet med beredskap, bærekraft og håp.

Hva er det gode liv for deg?

Musikk er en kraft som påvirker livene våre på mange måter. Den kobler oss på livet, gir håp, fellesskap og skaper forandring i samfunnet. Musikken bærer med seg et ansvar for å gjøre verden mer menneskelig. Vi er menneskerettighetsforkjempere: Alle har rett til musikk.

Musikk er herlig unyttig og herlig nyttig på samme tid. Musikk er kunst. Musikk er bærer av det gode liv. La oss leve en etisk musikalitet som gir påkobling til Livet selv.