(norsk oversettelse: Anders Eggen)
I forskningsprosjektet presenterer Spear et enkelt soloverk, laget med regissør Oliver Dawe og artisten Max Franks. Verket er kulminasjonen av hans kunstneriske ph.d.-prosjekt ved NMH.
Josh Spears kunstneriske forskningsprosjekt er en undersøkelse av intimitet som betingelse for samarbeid. Han presenterer funnene sine, som relaterer seg til disse spørsmålene:
- Hva betyr intimitet innenfor konteksten samarbeidende musikkskaping?
- Hvordan kan vi oppmuntre til intimitet og utvikle en slik samarbeidspraksis?
- Hvordan fortsetter samarbeidspartnere å "møtes" og jobbe når personlige møter er umulige som følge av pandemien i 2020-2021?
Ved å jobbe i det Marko Ciciliani kaller Music in the Expanded Field, finner Spear en kontekst for arbeidet sitt og definerer sin tilnærming innenfor den. Spear er en komponist-utøver med gruppen Bastard Assignments. Denne praksisen er på et kontinuum som han beveger seg langs lett og regelmessig, som henter prinsippene om strenghet og "bevege seg raskt" fra Jennifer Walshes New Discipline-tekst fra 2016.
Covid-pandemien og intimitet
Faktisk intimitet kan være vanskelig. Den ble testet under pandemien 2020-2021 og viste seg å være viktigere enn vi hadde trodd og til og med plutselig farlig. Intimitet viser seg på flere forskjellige måter, inkludert intimitet som materiale, som relasjoner mellom kolleger, som prosess og som konsept. Covid-pandemien spiller en sentral rolle i dette forskningsprosjektet ved å utfordre intimitet i denne tiden og gjøre det mulig å sammenligne med utøving ved å bruke smittens språk. Nedstengningen har også omformet komponist-utøverkontinuumet.
Spears verker og samarbeidspartnere i prosjektet
Spear leverte 22 forskjellige kunstneriske verk til bedømming, noen med en varighet på rundt en time og andre som varer bare ett minutt, mens flere fortsatt er ufullstendige. Samarbeidspartnerne hans har inkludert Bastard Assignments, Zubin Kanga, John Moran, Alwynne Pritchard, brødrene hans Lewis og Oscar Spear, eksmannen Jeremy, Morten Qvenild, Oliver Dawe, Alan Fielden, Jennifer Walshe, hans beste venn Maxim Franks og staben ved Royal London Hospital.Gjennom et utvalg av disse verkene og samtalene rundt dem deler Spear fordelene ved å jobbe på en måte som engasjerer kollegaens kreativitet gjennom komposisjonsoppgaver, en metode han kaller «Frames», som finner gjenklang i Sawyers forestilling om «Group Flow». Ved å se sin praksis gjennom en linse av intimitet, håper Spear å nå en tilnærming og et system av prinsipper utover de disiplinære perspektivene.
Dokumentasjon
Prosjektets fulle tittel: Composing Together & not Together. Intimacy as a Condition for Collaboration.
Les, se og lytt til Spears dokumentasjon i Research Catalogue
