Emnet Didaktikk for sammensatte ensembler med tilhørende praksis har vært et delemne i PPU-studiet og kandidatstudiet i musikkpedagogikk siden 2009. Den overliggende intensjonen med undervisningsemnet er å speile en relevant musikkfaglig og musikkpedagogisk hverdag der sammensetning av musikalske ensembler i stor grad er preget av ikke standardisert besetning. Dette gjelder i de fleste skoleslag, samt i det frivillige musikkliv. Dette gjør at musikkpedagogen må inneha en kompetanse som gjør at man kan tilpasse, arrangere og organisere ensembler på nye og innovative måter, i en god musikkfaglig kontekst.
Dette er særs viktig for å gi barn og ungdom en god fellesskapsopplevelse gjennom å spille sammen, samtidig som det er viktig for å opprettholde samspill som et sentralt opplæringselement i instrumentalopplæringa spesielt og musikkopplæring generelt. Utfordringen med blandede ensembler kommer spesielt til uttrykk i mindre kommuner og på mindre skoler, men generelt kan man si at utfordringen blir stadig mer aktuell. Dette skyldes trender der enkelte instrumenter er blitt mindre populære, barne- og ungdomskulturen som gjør at flere velger det samme instrumentet og en konjunkturstyrt nedgang i antall barn og unge som ønsker å lære seg å spille et instrument.
Med bakgrunn i dette er det fra NMH sin side det viktig å gi studentene, på en kvalitativt god måte, et godt og reelt møte med denne utfordringen. Med det menes å fasilitere en praksissituasjon der de får ressurser til å oppsøke skoler eller foreninger for å jobbe med den aktuelle problemstillingen.
Dette prosjektet retter oppmerksomheten mot samarbeid mellom studier og musikkliv, og relaterer seg både til studentenes utøvende og pedagogiske identitet og kompetanse. Intensjonen er videre å gjøre dette til et utviklingsprosjekt der faget og praksisen kan utvikles ytterligere, der vi kan få innsyn i læringsprosessene hos studenter, og der vi vil få verdifull kunnskap om mulige samarbeidsarenaer rundt omkring i hele landet.