Edvard H. Valberg: Vilje til kaos

Fagområde: Kunstnerisk utviklingsarbeid

Målet med denne undersøkelsen er å utvikle kunnskap om og strategier for liminale og radikalt relasjonelle musikkpraksiser. En slik ambisjon har gjort seg gjeldene i estetikkens og kunstens historie fra de antikke teaterfestivalene, gjennom middelalderens karneval og narrefester, til avantgarde-bevegelser på 1900-tallet og de samtidige musikalske praksisene dette prosjektet vil kretse rundt: bandet Honningbarna, forankringen i pønkscenen, og raves.

Hva er det med disse kaotiske kunst-eventene som gjennom tusener av år har appellert til oss? Hvordan høres disse praksisene ut i dag? Hvilke nye måter å lage, lytte og utøve musikk på kan de løfte fram?

Honningbarna som utgangspunkt for studien

En Honningbarna-konsert folder seg ut som et ritual som rammesetter og ønsker velkommen et skapende kaos der overskridelser finner sted. Det gjelder overskridelser som områdene for scene og sal, produsent og konsument og andre tidvis vågsomme overskridelser som kan produsere uro og liminale erfaringer (som moshpits eller stagedives). Overveide musikalske håndverksgrep, og utøvelsen av disse, danner til sammen en særlig estetikk fra musikere som er på leting etter optimale musikalske løsninger når målet er å produsere uforutsigbare, livsbejaende og overskridende erfaringer. Musikkens («verkets») form og innhold er ikke sluttpunktet i et slikt estetisk prosjekt, det er begynnelsen – en musikk laget for å mane fram den type transformative erfaringer og praksiser vi omtaler som kunst.

Gjennom å utvikle egen praksis gjennom agentiale kutt, «bebo» andre lignende praksiser og undersøke det praksisfeltet prosjektet befinner seg i vil Valberg konseptualisere og utforske hvilket musikalsk mulighetsrom,ekspertise og etisk dømmekraft som må ligge til grunn for slike praksiser. Med konserten og studioet som laboratorier vil bandet eksperimentere med hvilke grep som kan starte, eller stoppe, kaosaktige og affirmative erfaringer.

Prosjektets teoretiske rammeverk vil være knyttet til post-strukturalistiske og post-humanistiske teoretikere som Gilles Deleuze, Rosi Braidotti og Elizabeth Grosz.

Kaoserfaringer på konsert kan være urovekkende, men i slike uvante og uforutsigbare situasjoner interagerer også lek, transformasjon og livsbejaelse – eksperimentering med nye sanseligheter og måter å være i verden og musisere på. Dette er et praksisfelt som gjennom store deler av dets lange historie har funnet en plass utenfor eller i randsonen av institusjonene, slik det også er i dag. Målet er at prosjektet vil kunne belyse et felt og en tradisjon sjeldent undersøkt, minske avstanden mellom institusjonelle og utenforinstitusjonelle miljøer og erfaringer, og dertil skape et rammeverk for videre undersøkelser.

***

Edvard Valberg er vokalist, cellist og låtskriver i bandet Honningbarna. Han er ansatt som stipendiat tilknyttet det kunstneriske ph.d.-programmet fra 1. september 2024.