Kunstens grenser
Prosjektet er både performativt og diskursivt: Kunstliturgien er en undersøkelse av
kirkerommets potensial som kunstarena og en utprøving av kunstens grenser og stedsforandrende kraft i
kirkerommet som offentlig rom.
Liturgi som dramaturgi
Prosjektet er en undersøkelse av liturgisk forløp og forskrifter som strukturerende, dramaturgisk prinsipp i eksperimentell scenekunst og musikkteater.
Kirkemusikerens performative potensial
Prosjektet er samtidig en undersøkelse av kirkemusikerens performative potensial. Prosjektet innbefatter en ambisjon om å utvikle og utvide organistens rolle og utvikle en performativ estetikk for musikere, basert på egne erfaringer og kunstnerisk utvikling av rituelt musikkteater der det tegnes opp nye, skapende roller for kirkemusikeren – som regissør, kurator, konseptkunstner, komponist, performancekunstner m.m.
Utvikling av liturgisk musikk
Som del av det kunstneriske utviklingsarbeidet inngår samarbeid med et utvalg komponister — der vi i fellesskap vil utvikle musikalske material og konsepter, spesialskrevet for prosjektet og rituelt musikkteater. Utvidelse av organistens repertoar, rolle og tilveiegangesett og overskridelse av instrumentets betingelser står sentralt i denne utforskningen.
Kunst og religion
Kirken var, en gang i tiden, selve stedet for kunst. Er det fortsatt slik? Eller befinner kirken seg i et estetisk vakuum? I lys av Reformasjonsjubileet i 2017, innehar prosjektet, på et overordnet plan, en refleksjon over spennet mellom samtidskunsten og kirkekunsten siden reformasjonen, i norsk kontekst.
Parallelt er Kunstliturgien en undersøkelse og refleksjon over forholdet mellom tro og kunst, estetikk og religion. Prosjektet har også en spirituell og eksistensiell ambisjon: Kunstliturgien er en undersøkelse av kunstens transformerende dimensjon.
