Mobilitet i norsk jazzutdanning

Hvordan kan de utøvende jazzutdanningene i Norge styrke sitt samarbeid og legge til rette for kompetanseutnyttelse innen hovedinstrumentundervisninga, både ved bruk av mobilitet og over nett? Dette var et sentralt spørsmål for dette prosjektet.

Med utveksling og gjesteforelesninger på hverandres institusjoner har fire undervisere undersøkt om det finnes én felles jazzmetodikk og hvor godt den treffer for å utdanne morgendagens jazzmusikere.

Prosjektet er et samarbeid mellom NTNU, UiB, NMH og UiS.

De involverte i prosjektet:

• Ole Morten Vågan, fra Norges musikkhøgskole
• Magne Thormodsæter, fra Griegakademiet ved UiB
• Per Zanussi, fra Universitetet i Stavanger
• Michael Duch, fra jazzlinja ved NTNU – Institutt for musikk

Basslærerne har besøkt hverandres arbeidsplasser og byttet timer slik at studentene ved hvert utdanningssted har fått undervisning fra de andre lærerne, i tillegg til sin egen.

I forkant av prosjektet, hadde samtlige av de involverte bitt seg merke i hvordan ansattmobilitet jevnlig blir benyttet i internasjonale sammenhenger. Samtidig var deres opplevelse at denne muligheten sjelden ble brukt nasjonalt (med unntak av symposier og konferanser). Utgangspunktet for prosjektet ble derfor å undersøke hvilke eventuelle fordeler ansattmobilitet kunne gi studentene, hva slags læring de selv ville få som undervisere og prosjektets potensiale for videreføring. Basslærerne var også opptatt av hvordan denne typen prosjekter kan bidra til større grad av samarbeid mellom musikkutdanningsinstitusjonene, fremfor at de konkurrerer om studenter og prosjektmidler.

Den fysiske ansattmobiliteten ble gjennomført som planlagt. I tillegg arrangerte lærerne webinarer for studentene, men disse hadde lav oppslutning etter en periode med mye nettbasert undervisning. Lærerne valgte derfor å ikke gjennomføre alle webinarene som opprinnelig var planlagt.

Noe som overrasket de fire basslærerne, som alle har utdanningsbakgrunn fra jazzlinja ved NTNU, var at det var store forskjeller mellom hovedinstrumentundervisningen ved de ulike institusjonene. Prosjektet bidro derfor til at studentene fikk utvidet sitt undervisningstilbud.

I etterkant av gjennomføringen har flere basslærere innen høyere musikkutdanning vist interesse for å videreutvikle pilotprosjektet. Prosjektet har også bidratt til at Universitetet i Agder arrangerer et symposium for basslærere innen utøvende rytmisk musikk i høyere musikkutdanning i 2023. Dette med støtte fra det nye Senteret for fremragende utdanning på Universitetet i Agder, CreaTeMe.

Temaer prosjektskaperne ønsker å dykke videre ned i på symposiet i Ager er arbeidslivsrelevans (hva unge musikere har behov for å lære i dag), bredde versus dybde (hva slags musikere man utdanner) og studentaktiv læring (hvordan det er relevant for studentene).

Det har vært positive tilbakemeldinger fra alle involverte i oppsummeringen av prosjektet. Her er noen av dem:

"Det var lærerikt å høre fra studentene om hvordan de andre lærerne hadde jobbet med dem. Det er tydelig at vi har noen små forskjeller på innfallsvinkel og lærerstil, som jeg ble inspirert av."

"Det at elever og lærere får kontakt mellom institusjoner er veldig positivt for fagmiljøet i hele landet, da det i mindre omfang oppstår «klikker» lokalt. Det kan kanskje sies å være en trend i landet generelt, at det er mere kontakt mellom institusjonene på generelt plan, både mellom elever og lærere."