Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

For­gan­gen roman­tisk klaverpraksis

Forsiden til "Forgangen romantisk klaverpraksis. Fortolkning av utvalgte Beethoven-sonater og Chopin-etyder med utgangspunkt i Hans von Bülows instruktive noteutgaver" av Jan Gunnar Sørbø.

Fortolkning av utvalgte Beethoven-sonater og Chopin-etyder med utgangspunkt i Hans von Bülows instruktive noteutgaver

Denne utgivelsen foreligger kun som interaktiv PDF og kan lastes ned på Brage.

I denne avhandlingen undersøker Jan Gunnar Sørbø, med utgangspunkt i Hans von Bülows (1830–1894) instruktive noteutgaver, fortolkningsmessige aspekter ved utvalgte Beethoven-sonater og Chopin-etyder.

Bülow-utgavene vitner om en skriftlig fortolkningstradisjon hvor selve fortolkningsbegrepet står betydelig mer sentralt enn i moderne urtekst-utgaver. Langt på vei kan Bülows edisjon forstås som en eksplisering av deler av en forgangen romantisk klaverpraksis.

En gjennomgående tilnærming i avhandlingen er egen fremføring av utvalgte passasjer fra materialet med utgangspunkt i henholdsvis Bülow- og urtekstutgaver, inklusiv en diskusjon om hvordan forskjellige notasjonsforståelser kan tenkes å regu¬lere fortolkning.

Et overordnet mål med arbeidet er å bidra til en utvidelse av det fortolkningsmessige spillerommet for den moderne klaverfortolkeren. For å bidra i denne retning belyser Sørbø deler av de aktuelle verkenes resepsjonshistorie som hittil har blitt viet forholdsvis lite oppmerksomhet.

Selv om instruktive noteutgaver hadde betydelig utbredelse i annen halvdel av det 19. århundre, har denne utgavetypen vært lite i bruk i vår tid. Dette kan sees i sammenheng med en anti-romantisk dreining innen musikkforståelse. Dessuten synes selve forståelsen av notasjon å ha gjennomløpt en betydelig forvandling over samme tidsrom.

Ved å gjenskape et historisk forankret fortolkningsbegrep håper Sørbø å kunne legge grunnlag for kunstnerisk utvikling og nyfortolkning av disse sentrale verkene innen klaverlitteraturen.

De teoretiske perspektivene er i hovedsak hentet fra hermeneutikken og resepsjonsestetikken, særlig fra arbeidene til Hans-Georg Gadamer, Hans-Robert Jauss og Wolfgang Iser. Metodologisk bygger arbeidet på tekstkritiske og hermeneutiske elementer. Et sentral idé som problematiseres i avhandlingen er en moderne teksttro forståelse av urtekstutgaven som regulerende forestilling for fortolkningen.

  • NMH-publikasjoner 2017:11.

Publikasjoner relevante