Denne utgivelsen foreligger kun som interaktiv PDF og kan lastes ned på Brage.
I denne avhandlingen undersøker Jan Gunnar Sørbø, med utgangspunkt i Hans von Bülows (1830–1894) instruktive noteutgaver, fortolkningsmessige aspekter ved utvalgte Beethoven-sonater og Chopin-etyder.
Bülow-utgavene vitner om en skriftlig fortolkningstradisjon hvor selve fortolkningsbegrepet står betydelig mer sentralt enn i moderne urtekst-utgaver. Langt på vei kan Bülows edisjon forstås som en eksplisering av deler av en forgangen romantisk klaverpraksis.
En gjennomgående tilnærming i avhandlingen er egen fremføring av utvalgte passasjer fra materialet med utgangspunkt i henholdsvis Bülow- og urtekst-utgaver, inklusiv en diskusjon om hvordan forskjellige notasjonsforståelser kan tenkes å regulere fortolkning.
Et overordnet mål med arbeidet er å bidra til en utvidelse av det fortolkningsmessige spillerommet for den moderne klaverfortolkeren. For å bidra i denne retning belyser Sørbø deler av de aktuelle verkenes resepsjonshistorie som hittil har blitt viet forholdsvis lite oppmerksomhet.
Selv om instruktive noteutgaver hadde betydelig utbredelse i annen halvdel av det 19. århundre, har denne utgavetypen vært lite i bruk i vår tid. Dette kan sees i sammenheng med en anti-romantisk dreining innen musikkforståelse. Dessuten synes selve forståelsen av notasjon å ha gjennomløpt en betydelig forvandling over samme tidsrom.
Ved å gjenskape et historisk forankret fortolkningsbegrep håper Sørbø å kunne legge grunnlag for kunstnerisk utvikling og nyfortolkning av disse sentrale verkene innen klaverlitteraturen.
De teoretiske perspektivene er i hovedsak hentet fra hermeneutikken og resepsjonsestetikken, særlig fra arbeidene til Hans-Georg Gadamer, Hans-Robert Jauss og Wolfgang Iser. Metodologisk bygger arbeidet på tekstkritiske og hermeneutiske elementer. Et sentral idé som problematiseres i avhandlingen er en moderne teksttro forståelse av urtekstutgaven som regulerende forestilling for fortolkningen.
- NMH-publikasjoner 2017:11.
