NMH driver sammen med andre aktører et musikkprosjekt i en flyktningleir i Libanon, det såkalte Libanonprosjektet. Med utgangspunkt i en etnografisk studie av denne musikalske praksisen undersøker Boeskov i avhandlingen betydningen av musikk og musikkdeltakelse for marginaliserte barn og unge som vokser opp i eksil i Libanon.
Boeskov peker i analysen på hvordan musikkdeltakelse gir barna nye handlingsmuligheter og redskaper til å skape en positiv selvidentitet, men han påpeker også hvordan musikkprosjektet samtidig innskriver deltakerne i bestemte sosiale forestillinger om palestinsk identitet og nasjonal tilhørighet. Musikkprosjektet innebærer på denne måten noen begrensninger med hensyn til hvordan de unge palestinerne kan forstå og agere i sin sosiale verden.
Gjennom en kritisk diskusjon av de dominerende forståelser av musikk som et middel til sosial forandring i det musikkpedagogiske feltet, argumenterer Boeskov for nødvendigheten av en utvidet forståelse av musikalsk sosialitet, som fremhever hvordan musikkdeltakelse på samme tid understøtter sosial forandring og reproduksjon. Derved utfordrer Boeskov det musikkpedagogiske feltets tendens til å idealisere musikk som et middel til positiv sosial forandring. Med begrepet ambiguous musical practice, som utvikles med inspirasjon fra antropologisk teori, feministisk filosofi og kritisk musikkvitenskap, fremsetter Boeskov et alternativt perspektiv som muliggjør mer nyanserte og komplekse forståelser av musikkdeltakelsens sosiale effekter.
- NMH-publikasjoner 2019:6.
