Ensemble ERNST/Rune Rebne

• Rune Rebne (1961–): Ieet-ii (2019)
• R. Rebne: Diidaa (2021)
• Maia Viken (1998–): Auka (2022)
• Martyna Kosecka: Ourosbouros
• Sir Harrison Birtwistle (1934–2022): Carmen arcadiae mechanica perpeetum

Rune Rebne

Konsertens to stykker av Rebne markerer avslutningen på et mangeårig FoU-prosjekt som har handlet om alternative komposisjonsstrategier. Et ledd i det har vært å ta opp eldre stykker og videreutvikle stykkene, som et ledd i å knytte tidligere og nåværende praksis sammen. Det har blitt gjort gjennom å undersøke komposisjonsteknikkene som er brukt i de tidligere stykkene, for så å gjøre en «arkeologisk» undersøkelse av hva slags teknikker man brukte før og lage nye teknikker basert på hvordan man tenker komposisjonsteknikk i dag.

Ensemble Ernst

Ensemble Ernst ble startet i 1997. Thomas Rimul har vært dirigent fra starten av og de aller fleste musikerne har vært med siden det hele begynte. Ensemblet har spesialisert seg på musikk fra vår nære samtid, med særlig vekt på komponister som Beat Furrer, Salvatore Sciarrino, Jonathan Harvey og Iannis Xenakis, samt bestillingsverk av norske komponister.

Bak musikernes engasjement for å spille musikken ligger et sterkt ønske om kommunikasjon til et bredere sammensatt publikum, noe som gjør at alt fra programsetting til presentasjon og framføring må bunne i en tydelig motivasjon.

Maia Viken: Auka

«Auka» (2022) er et verk som handler om at noe utøkes. Ordet «auka» er nynorsk og betyr at noe økes, utvides eller vokser i størrelse. Selve stykket er bygd på et gestisk-melodisk og et klanglig materiale som gradvis utøkes på ulike måter. Underveis i stykket utforskes de ulike materialene gjennom disse utøkningene. I komposisjonsarbeidet har komponisten aktivt jobbet med proporsjoner og tallrekker for å utvikle og forme det musikalske materialet. Det hele begynte med en enkelt melodisk linje som deretter ble undersøkt, strukket, foryttet og formet – til det var tilstrekkelig auka. Den overordnede musikalske formen på stykket springer på den måten ut av materialet, og samspillet mellom materiale og form er sentralt i stykket.

Martyna Kosecka: Ourobóros

Ourobóros utforsker tidslooping og musikalsk materiale som sluker seg selv og når en perfekt sirkulær form. Ourobóros ble skrevet med inspirasjon fra vesenet med samme navn, beskrevet i «The Book of Imaginary Beings» av Jorge Luis Borges. Det er et symbol på kontinuitet og kontinuerlig transformasjon, ikke bare på livet, men også på lyden og tiden som går forbi. Disse elementene er uunngåelig knyttet sammen i skjebnen til en komponist og hver person som nærmer seg musikken i øyeblikket. Hvordan er forholdet til lyd og tid i stand til å berike og transformere en person? Er det i stand til å rense en og tilføre noe nytt til livet? Er vi klare til å gjenfødes i vår verdens Ourobóros?

Birtwistle: Carmen arcadiae mechanica perpeetum

Carmen Arcadie Mechanicae Perpetuum refererer til Paul Klees bilde «The Twittering Machine» som framstiller mekaniske kvitrende fugler. Birtwistle er ofte opptatt av møtet mellom det naturlige eller organiske og det mekaniske, og dermed oppstår en maskin med menneskelige trekk. Stykket er preget av stort overskudd og ikke minst en solid dose humor.