Bernsteins Serenade for solofiolin, strykere, harpe og slagverk er en skjult perle i orkesterlitteraturen. Verket er inspirert av Platons dialog Symposion, hvor ulike karakterer holder taler til kjærlighetens pris. Verket består av fem satser, som hver reflekterer talene til ulike figurer i dialogen, fra det lette og lekne til det dypt alvorlige og filosofiske.
Musikalsk forener Bernstein klassisk form, jazzelementer og lyrisk ekspressivitet, og solofiolinen fungerer som en slags fortellende stemme gjennom verket. Serenaden er både en kjærlighetserklæring til ideene i Platons tekst og et personlig uttrykk for kjærlighetens mangfold og kraft.
