Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Klassekonsert klaver

Noteark på piano

Klaverstudentene til Marianna Shirinyan holder klassekonsert.

Joe Shlabotnik via/Flickr

Program

  • Franz Schubert (1797-1828): Impromptus, op. 90, nr. 1 i g-moll og nr. 2 i Eb-dur
    • Anna Flodmark

Schubert skrev sine første impromptuer i 1827, nært slutten av sitt korte liv. Ordet impromtu betyr spontant, improvisert eller uplanlagt, og beskriver stykkene godt, ettersom hvert av dem ser ut til å oppstå ut av ingenting og finne sin form etterhvert som de går. Musikken er kan forbindes med den indre opplevelsen av å være menneske - fylt av rå emosjon og indre konflikt, såvel som refleksjon og enkel glede.

  • Wolfgang Amadeus Mozart (1756-1791): Pianokonsert nr. 20 i d-moll, 1. sats
    • Alice Power

Pianokonserten ble fullført 10. februar 1785, og hadde premiere dagen etter. Beethoven falt senere pladask for stykket, og skrev to kadenser til det. I dag er det et av de mest kjente Mozart-verkene.

  • Frédéric Chopin (1810-1849): Etude, op. 10, nr. 12 "Revolutionary"
  • Maurice Ravel (1875-1937): Jeux d-eau
  • Sergej Rakhmaninov (1873-1943): Étude-Tableaux, op. 39, nr. 3
    • Christian Sommerfeldt

Chopin dedikerte etuden sin til Liszt, rundt tidspunktet for Novemberoppstanden - et mislykket polsk opprør mot det russiske riket i 1831. Jeux d'eau ble komponert i 1901, og Ravel uttalte at han var inspirert av lyden av vann og musikalske lyder som minnet ham om fossefall, bekker og vannsprut. Rachmaninov-stykket er en øvelse i repeterende noter for svake fingre. Det har en eksentrisk karakter, men med lyriske øyeblikk. Etuden er blant komponistens seneste verker, utgitt i 1916.

  • Pjotr Tsjajkovskij (1840-1893): Meditasjon, op. 72
    • Vadim Borodin

Denne meditasjonen behandler et sangbart tema i fiss-moll, med B-delen som et nesten operatisk høydepunkt. Den sjette delen, Mazurka pour danser, går i tretakt og spilles med minst mulig rubato.

  • Mozart: Variasjoner "Ah, vous dirai-je, maman"
    • Vivian Louise Tsui

Tolv variasjoner over "Ah, vous dirai-je, maman," bedre kjent som Blinke lille stjerne, ble skrevet av Mozart da han var omtrent 25 år gammel, i 1781 eller 82. Variasjonene ble først utgitt i Wien i 1785 og er basert på den franske folketonen med samme navn. Melodien dukket opp i 1761, og har blitt brukt i mange barnesanger, som Bæ, bæ, lille lam og Alfabetsangen. Bare variasjon 11 og 12 har tempoanvisninger (Adagio og Allegro). Karakteren i stykket er optimistisk og barnlig, og lett å høre på. Komponisten skaper variasjon ved hjelp av improvisasjoner og ornamenter. Hver variasjon har repetisjoner, men det er valgfritt å bruke dem. Variasjon 2, 6 og 9 har polyfon annen- og tredjestemme, og hver enkelt har sine egne kjennetegn.

  • Schubert/Franz Liszt (1811-1886): Der Müller und der Bach
  • Liszt: Parafrase over Verdis Rigoletto
    • Elena Reznikova

Liszt var ikke bare en stor komponist, men også en ekstraordinær pianist, som man ser i trankripsjonene hans. Dette stykket er basert på en sangsyklus av Schubert, der en ung man er ulykkelig forelsket i en jente. I denne spesifikke sangen synger han til elven om sin ubesvarte kjærlighet. Rigoletto er en kvartett fra siste akt i Verdis opera med samme navn, der en jente får hjertet sitt knust når hun ser sin kjære forføre andre kvinner.