– Barokkmusikk er lagd for bevegelse

Høsten 2023 markeres Musikkhøgskolens 50-årsjubileum. De store trommene skal slås på, og én av forestillingene som settes opp er utdrag fra The Fairy Queen av Henry Purcell.

Når en slik produksjon settes i gang på NMH er det én ting som skiller seg ut.

– Jeg tror det må være helt unikt på verdensbasis, at alle sangstudentene kan grunnleggende barokkdans allerede, sier koreograf, danser og universitetslektor Elizabeth Svarstad.

– Når jeg kommer inn i prosjektet er det bare å starte en menuett, jeg trenger ikke å lære dem det. Tenk at det er mulig!

Svarstad er Norges fremste ekspert på barokkdans og tidlig dansehistorie, og har en doktorgrad i dansevitenskap fra NTNU. Hun underviser også på Barratt Due, Kunsthøgskolen og NTNU, og virker som danser, koreograf og forsker.

– På dette prosjektet viste det seg at til og med repetitøren og regissøren har hatt barokkdans med meg! Det aller første kurset jeg holdt var i 2006, sammen med Hans Olav Gorset som er professor i fløyte. Da var det flere lærere fra Musikkhøgskolen som deltok. Etter det mente professor Are Sandbakken at dette må vi få inn på NMH også.

På NMH er barokkdans en del av faget Bevegelse, som er obligatorisk for alle sangstudentene på det utøvende bachelorstudiet.

Svarstad forklarer at svært mye av barokkmusikken er skrevet for å brukes til dans. Derfor henger bevegelsene og musiseringen tett sammen i kvalitet og rytme.

– Ornamentene i musikken kan speiles i dansetrinnene. Så du kan på en måte se musikken i dansen, og høre dansen i musikken, beskriver hun.

Saken fortsetter under.

Det har sangstudentene Greta Andersberg og Magnus Løvlie erfart. Andersberg er på sitt andre år på bachelorstudiet, mens Løvlid går første år på master. Begge er med på The Fairy Queen-oppsetningen.

– Jo mer jeg tenker på det jo mer innser jeg hvor relevant dansen er. Den setter an betoninger og viser frasering, som ikke nødvendigvis er så selvfølgelig hvis man ikke har forkunnskapen. Så egentlig burde man alltid tenke på dansen når man synger barokkmusikk, sier Andersberg.

Løvlie er enig. Han har valgt barokkdans som fag i masterløpet, og har også deltatt på kurs utenom skolen.

– Man får bedre kroppskontroll og mer bevissthet rundt det fysiske gjennom å drive med dans. Jeg merker det godt på holdningen. Jeg får god kontakt med støtten og de riktige musklene. Det er bare fordeler, egentlig, mener han.

Begge synes dansekunnskapen har gitt en bedre forståelse av stilarten når de skal synge.

– I musikkhistorien snakker man mye om kunst og politikk, men veldig lite om dans. Likevel er det dansen som er tettest knyttet til musikken. Spesielt barokkmusikken, hvor alt kommer fra dans, sier Andersberg.

Det var Ludvig 14. som startet det første ballettakademiet, i 1661. Dermed ble dansen også gjenstand for en akademisering, hvor posisjoner, trinn og koreografier ble satt enda mer i system.

– De laget et notasjonssystem for barokkdans som fremdeles kan leses, tolkes og rekonstrueres i dag. Det igjen har lagt grunnlag for senere systemer til andre danseformer, forteller Svarstad.

Også den gangen var det ulike måter å danse på, med ulike formål. Det som ble gjort på scenen og i operaen var mer avansert enn det som foregikk i ballsalen. Der gjorde man lignende danser til samme musikk, men litt forenklet.

– I barokken var det forventet at alle kunne danse. Det var vanlig med oppvisninger, med én solodanser eller ett par av gangen. Når man ser teknikken, som fremdeles kan være utfordrende for profesjonelle dansere i dag, så skjønner man hvor avansert det var. Det krevde lang trening, sier Svarstad.

Hun forteller at i barokkdansen skjer det aller meste i føttene, med små, intrikate trinn. Bevegelsene ligger tett på musikken. Overkroppen holdes rett, mens de tilhørende armbevegelsene ofte er mer myke og flytende. Men de kan også markere tydelig på musikken.

Dessuten har man et sterkt bånd med partnerne sine når man danser barokkdans.

– Man er kanskje på hver sin side av rommet, og danser nærmere og fra hverandre og nærmere igjen. Da er det veldig viktig med øyenkontakt, både for å holde på forbindelsen mellom paret, men også for å holde symmetri og formasjoner sammen.

Hun har inntrykk av at studentene synes dansingen er et godt supplement i sangutdanningen.

– I yrkeslivet kommer de til å ha bruk for både den kroppslige kunnskapen, men også erfaringen med at veldig mye barokkmusikk er lagd for bevegelse. Når man kjenner til dansen kan man ta informerte valg i musiseringen, og kanskje spille på en litt annen måte enn det som ofte er vanlig i dag, sier hun.

– Særlig for de som skal fremføre dette scenisk er det utrolig viktig å ha erfaring med å jobbe utenfor notene. Hvordan du skal stå, gå, hilse, holde hodet, se på andre, bruke armene. Det må innstuderes.

Ved siden av det musikalske uttrykket handler timene i barokkdans om å forstå en estetikk som ligger bak. Musikk og dans var selvsagt en kunstform, men også en samværsform.

– Når man hører musikken og kjenner til dansestilen kan man også forstå litt mer av hvordan menneskene omgikk hverandre. Den historiske konteksten gir bedre forståelse av kulturen og stilen, sier Svarstad.

– Det er en veldig musikalsk danseform. Dansen og musikken utveksler kvaliteter, så man kan hele tiden forstå det ene ved å vite noe om det andre.

I og med de økonomiske nedskjæringene som Musikkhøgskolen nå må gjennomføre, vil barokkdans som valgemne forsvinne fra og med neste skole år. Svarstad synes det er veldig synd, men håper på flere muligheter til å bruke faget i produksjoner.

– Heldigvis får sangstudentene fortsatt timer med historiske danser, og jeg har en årlig økt på strykerforum. Og så er det jo spesielt fint at vi nå får muligheten med den sceniske oppsetningen av The Fairy Queen, sier hun.