CEMPE talks #6 | Sjanger, mangfold og musikalske hierarkier

Finnes det fremdeles sjangerhierarkier? Hvordan er disse til stede i utdanningsinstitusjonene for musikk, og hva er egentlig musikeres forhold til sjanger? Disse spørsmålene dannet grunnlaget for diskusjonen.

Samtalen ble innledet av Petter Dyndahl, professor i musikkpedagogikk, musikkvitenskap og allmenn pedagogikk. Dyndahl snakket om forskjellige måter vi kan forstå sjangerbegrepet. I Store Norske Leksikon (SNL) stilles sjanger, stilart og musikkform opp ved siden av hverandre – nærmest som ulike varianter av det samme.

Dyndahl mente at dette kunne fungere som utgangspunkt for samtalen. Samtidig understreket han at forklaringen i leksikon kun tar for seg én dimensjon av ordet. For å trekke inn de hierarkiske perspektivene, syntes han derfor det var relevant å se på hvordan andre kulturvitenskaper og populærmusikkstudier har utfordret begrepet. Han viste til et utdrag fra David Bracketts bok «Categorizing sound» (2016), hvor det står at «Sjanger er av betydning fordi folk indentifiserer seg med eller distanserer seg fra meningsskapende og meningsbærende kulturelle konstruksjoner på musikkfeltet.». Sjanger har med andre ord noe å si for vår identitetsforståelse – hvordan vi knytter oss til eller distanserer oss fra andre.

Panelet for øvrig bestod av en gruppe sjangerinteresserte studenter og lærere tilknyttet Norges musikkhøgskole:

• Henrik Hellstenius, professor i komposisjon
• Torben Snekkestad, professor i samtidsmusikk
• Kristina Fransson, bachelorstudent på det frie kandidatstudiet
• Unni Løvlid, førsteamanuensis i folkesang

Sidsel Karlsen, professor i musikkpedagogikk og viserektor for FoU, modererte samtalen.

Det første spørsmålet til panelet gikk på om sjangerhierarkier overhodet eksisterer i dag, og hvordan disse kommer til uttrykk. Henrik Hellstenius, som underviser i komposisjon, var den første til å svare. Han hevdet at det må snakkes om makt hvis det skal snakkes om hierarkier.

-Man må definere hvor makten sitter. Det finnes kulturpolitisk makt, mediemakt og økonomisk makt. Disse sitter forskjellige steder og representerer forskjellige ting. Bare se på NRK. Hvilke musikalske hierarkier finnes det der?

Folkemusiker Unni Løvlid dreide samtalen mot hvordan sjangerhierarkier oppleves på Musikkhøgskolen. Hennes studenter forteller om en økende gjensidig interesse for ulike uttrykk, snarere enn sjangerhierarkier. Mange av dem jobber sammen på tvers av linjene.

-Samarbeidet mellom seksjonene, handler det ikke bare om å spille sammen. Det kan handle om å kartlegge hvem som har styrkene man trenger. Innimellom er det små ting man trenger fra hverandre – en spisskompetanse. Spisskompetansen vi utveksler mellom hverandre tror jeg har vært viktig for å bygge den gjensidige respekten og forståelsen for hverandre, fortalte Løvlid.

Hennes studenter opplever at hierarkiet er mer på detaljnivå.

-Som folkemusiker blir du på Musikkhøgskolen regnet som akustisk utøver og kan derfor ikke booke rom med elektrisk anlegg. Studentene signaliserer at institusjonen utvikler seg langsommere enn studentmassen.

Løvlid snakket også om at det fra et folkemusikalsk perspektiv er en del sannheter vi glemmer å stille spørsmål ved.

-Vi har en kultur og et samfunn der det skriftlige veier tyngre enn det muntlige. Det å stå i dette hierarkiet hver dag, kan være tøft for musikere som opererer i det muntlige og mellommenneskelige.

Studentrepresentanten i panelet, Kristina Fransson, beskrev et NMH som har kommet langt i sitt mangfoldsarbeid. Hun trakk fram flere studieretninger (jazz, folkemusikk, FRIKA, komposisjon) der studentene selv velger aktivt hva de vil arbeide med. Samtidig hadde hun lagt merke til en uheldig tendens blant enkelte av de klassiske studentene.

-Jeg har hørt at enkelte studenter på klassisk ender opp med å følge rullebåndet de blir plassert på av læreren sin. Enkelte lærere ber også studentene sine om å ikke drive med bestemte typer musikk.

To studieretninger hvis formål er at studentene arbeider fritt med hensyn til sjanger, er FRIKA (Det frie kandidatstudiet) og FRIMA (Det frie masterstudiet), som nyansatte Torben Snekkestad arbeider med. Ifølge Snekkestad er måten disse studiene er lagt opp et viktig skritt mot en mer mangfoldig musikkutdanning. Her har studentene ansvar for egen læring, og må selv søke lærekrefter – også utenfor NMH. Samtidig uttrykket han bekymring over at det nok er mange unge musikere som ikke ser Musikkhøgskolen som et sted de kan studere. Snekkestad ytret et ønske om bredere representasjon.

-Én av mine visjoner er at vi lager et nettverk hvor vi prøver å rekruttere fra andre typer subkulturer eller miljøer som ikke vet at det er en mulighet å studere på FRIKA/FRIMA.

Tidligere i samtalen var Løvlid også inne på noe av det samme som Snekkestad snakker om, med hensyn til dete med å tilrettelegge for mangfold.

-Noe vi er opptatt av på folkemusikkstudiet, er at studentene skal bli seg selv, enda mer seg selv. De skal bli forskjellige. Det er likeverdig om de jobber med musikk som er veldig synlig eller om den er for en annen type publikum. Den type grunnholdning tror jeg er med å justere en del av hierarkiene som min generasjon vokste opp i.

løpet av panelets tilmålte én og en halve time, ble mange aspekter av både sjanger og hierarkier berørt. Samtalen var innom alt fra samfunnsmessige strukturer og offentlige makthierarkier, til hierarkiene som kan være til stede innad i en musikkgruppe – for eksempel mellom ulike instrumenter og deres funksjoner. Det ble også snakket om hvordan sjangertilknytning kan være en måte å posisjonere seg, og hvilke hierarkier som eksisterer innenfor Musikkhøgskolens fire vegger.

Det ble tydelig at denne tematikken ikke bare engasjerer, men også forgreiner seg i mange ulike retninger, som hver især kan diskuteres ytterligere.

Se hele samtalen her: