Gå til hovedinnhold
Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music Søk

NMHs podkast skal være en oppdagelsesreise

Siluetter at to mennesker - mørke mot lys bakgrunn

Norges musikkhøgskole fikk sin aller første podkast da Lyden av ble lansert i slutten av 2018. Sesong 2 kom i mai 2019, og tredje sesong i desember samme år. – Det skal være en oppdagelsesreise for folk som er interessert i musikk, sier produsent Peter Daatland.

Målet er å spre historier fra huset til musikkinteresserte, også utenfor skolens vegger.

– At det er tilknyttet dette huset er sekundært. Vi har vært litt redde for at det skal virke ekskluderende å kalle det et NMH-prosjekt. Podkasten henvender seg bredt, til folk som liker historier og liker å oppdage musikk.

Peter Daatland var produsent for første og tredje sesong av Lyden av. Bodil Maroni Jensen, som var produsent og reporter for andre sesong, har over 30 års erfaring som radiojournalist i NRK, og har siden 2015 jobbet frilans som musikkjournalist. Einar Stray, som i samarbeid med Daatland stod bak sesong 1 og 3, er musiker og har drevet musikkpodkasten Popkammeret.

Peter Daatland, Bodil Maroni Jensen og Einar Stray Står ved siden av hverandre

Fra svartmetall til kirkemusikk

Gjennom de første episodene av podkasten Lyden av blir man bedre kjent med nevnte Fieh, får et dypdykk i svartmetall gjennom doktorgradsstipendiat Nina Nielsens arbeid, og hører blant annet fra popartist Jarle Bernhoft og fiolinist og konsertmester Sara Övinge om hvordan det er å kombinere musikerkarriere med familieliv.

– Så har vi en musikkterapiepisode, hvor jeg har vært med på flere musikkterapitimer – alt fra asylmottaktime, til time med et for tidlig født spedbarn og foreldrene. Musikkterapi er en måte å jobbe med musikk på, som folk kanskje ikke tenker på som en mulighet, sier Stray.

Lytt her

Lyden av er tilgjengelig på aCast, SoundCloud, Spotify og Apple podcasts.

Lytt til hele podkasten her

Skapende musikere

Sesong 2 handler mye om musikere som skaper. I de første to episodene vil lytterne møte komponister i ulike miljø – den verdenskjente komponisten Kaija Saariaho forteller om jakten på en egen stemme, mens Natasha Barrett gir oss et innblikk i den elektroakustiske musikkens verden, og hvordan det å høre på musikk uten visuelle referanser, påvirker lytteopplevelsen.

I episode 3 møter vi en gruppe klassiske sangere som har falt pladask for improvisasjon, i motsetning til de fleste klassiske musikere. Er dette en rød tråd?

– Hvorfor er vi opptatt av kunst, og hva driver de som skaper?

Bodil Maroni Jensen Journalist

– Det har nok å gjøre med min interesse for spørsmål uten ja og nei-svar. Hvorfor er vi opptatt av kunst, og hva driver de som skaper? Jeg begynte med Kaija Saariaho, fordi hun er så klar på at unge komponister også må ha et forhold til å finne sin egen stemme. Selv om hun har lyktes som komponist, er hun interessert i de samme problemstillingene som studentene. Etter intervjuet med henne, ville jeg snakke med komponister med andre synspunkter, som mener jakten på en egen stemme kan stå i veien for kunsten. Jeg er opptatt av de ulike forestillingsverdenene.

Siste episode handler om livet som kirkemusiker. Er man organist eller menighetsarbeider – utøver eller noe mye mer allsidig? Kirkemusikerne vi møter reflekterer over disse problemstillingene – spørsmål som strekker seg lenger enn enkeltmusikerens hverdag, og ut i det kirkelig- og kulturpolitiske landskapet.

– Det er et problem i dag at kirkemusikkutdanningen som tilbys ikke nødvendigvis er den som blir etterspurt. Enkelte kirker vil kanskje ikke ha orgelmusikk eller klassisk musikk, de vil ha viser og pop eller noe helt annet. Og da er spørsmålet – skal Musikkhøgskolen være med på å bestemme hva kirkemusikken skal være her i landet, eller er det kirkene selv som skal bestemme? Musikkhøgskolen vil jo være med på å påvirke, de vil ikke bare dilte etter, forklarer Jensen.

Eksistensielle spørsmål

Kjønn, klima og psyke: Tredje sesong stiller store og eksistensielle spørsmål. Jazz-saksofonist Harald Lassen sier det nesten er umulig å leve som jazz-musiker hvis man bare spiller i Norge.

– Jeg har begynt å si nei til ting der jeg vet jeg må fly for å komme meg dit, med mindre jeg ser at det er et bærekraftig produkt av det, at jeg kan gjøre flere gigs i én sammenheng, forteller jazztrommis Veslemøy Narvesen.

Bratsjist Agnes Pavelich ble bedt om å ha på seg noe kort og sexy på spillejobb. Både Åse Ava Fredheim og Live Sollid har opplevd å bli møtt med skepsis som mikser og produsent. Pianist Kristian Lindberg mistet nesten armen sin i en ulykke, og komponistlegende Olav Anton Thommessen snakker om den gale kunstneren.

Og til sist reiser vi til Moskva.

Artikler relevante