Helse og uhelse – trivsel og mistrivsel på NMH

Studentene ved NMH bruker flere timer på studiet enn landsgjennomsnittet, de er mer fornøyd med tilbudet i studiebyen, men de er også mer fornøyd med undervisningen, egen arbeidsinnsats, arbeidsmengde på studiet, måten studiet er strukturert på, den faglige veiledningen, det fysiske læringsmiljøet og tilbakemelding. Mannlige studenter er jevnt over litt mer fornøyd enn de kvinnelige.

NMH-studentene trener mindre en gjennomsnittsstudentene. I landet som helhet mosjonerer 17 % jevnlig – tilsvarende for NMH-studenter er 8,5 %. 91 % av guttene rapporterer at de trener mindre enn anbefalt. 100 % av jentene sier det samme.

Et positivt funn er at NMH-studenten røyker, snuser og drikker mindre alkohol enn gjennomsnittstudenten. De ligger også under gjennomsnittet for landet på rapporterte fysiske plager.

I kategoriene psykisk helse og trivsel skårer de kvinnelige studentene på NMH jevnt over mye lavere enn de mannlige.

• 68 % av mennene svarer at de har god eller svært god livskvalitet. 46 % av kvinnene mener det samme.
• 28 % av mennene svarer at de har alvorlige psykiske plager. 41 % av kvinnene svarer det samme. Her skiller NMH seg negativt ut i forhold til studenter i resten av landet.

Når det gjelder ensomhet, føler kvinnene seg oftere utenfor enn det mennene gjør, og kvinnene savner oftere noen å være sammen med.

Den samme mønsteret ser vi på spørsmålene om selvskading og selvmord. Her har også de kvinnelige studentene på NMH det verre enn de mannlige.

– Urovekkende

Rektor Astrid Kvalbein synes det er ekstra urovekkende at det er særlig høye tall for psykiske plager, selvskading, seksuell trakassering og voldtekt blant alle de kvinnelige studentene og at kjønnsforskjellene dels er tydeligere på NMH enn ellers.

– Her er det viktig å fange opp problemene og at de som trenger et behandlingstilbud, får det. I tillegg må vi, som alle, bidra til en kulturendring, slik at vi får bukt med det som rammer kvinnelige studenter særlig hardt.

En positiv trend er at mange søker hjelp, og veldig få av dem rapporterer at de ikke har fått hjelp. NMH-studentene oppsøker også mer hjelp mot både psykiske og fysiske plager enn gjennomsnittet i landet.

– Vår jobb er å legge til rette, sier Cathrine Nymoen Dorg, som er studentliv-koordinator ved NMH.

– Vi jobber på flere måter og ulike plan for at studentene skal ha det bra. I tillegg til at vi, som en del av utdanningstilbudet vårt, har økt oppmerksomhet på egen helse hvordan studentene kan vare på seg selv, har vi et lavterskel samtaletilbud, og vi har en psykomotorisk fysioterapeut. Det er også viktig at studentene vet hvor de skal henvende seg hvis det er noe.

– På NMH jobber studentene tett med lærerne sine, og derfor må vi også jobbe med mental helse gjennom det faglige arbeidet, sier rektor Astrid Kvalbein.

– Vi jobber med bevisstheten til lærerne som er tett på. Men på NMH er vi ikke psykologer, så trengs det behandling må behandlingsapparatet ta over.

– Det å oppleve psykiske plager, sånn som mange gjør, kan være en del av det å gå på en smell, eller å ha en knekk. Det kommer man seg gjennom, men vi trenger hjelp til å komme gjennom dem. Uten støttenettverket kan man bli sittende fast – og da vokser problemene seg større, og kan bli en psykisk lidelse, sier sier studentutvalgsleder Idun Gabrielle Fougner-Økland.

Idun Gabrielle opplevde selv en alvorlig knekk da hun en periode arbeidet for mye og sov for lite. Hun fikk god hjelp av Karen van der Starre, som er psykomotorisk fysioterapeut ved NMH. Dette fortalte hun om i sin tale på den offisielle åpningen av studieåret 29. august.

– Jeg mener også det trengs større bevisstgjøring i fagmiljøene. Hovedinstrumentlærer skal ikke være psykolog, men det er viktig at de formidler til studentene at det er lov å ha dårlige dager, og gi rom for at man kan si: «Nå trenger jeg å forbedre min egen trivsel».

Idunn Gabrielle er glad for at alle bachelorstudenter har faget musikerhelse tidlig i studieløpet. I emnet tar de opp øvevaner, utvikler strategier for å nå målene sine, jobber med fysiske, kognitive og kreative øvelser, og bevisstgjør egne grenser.

24 % av de kvinnelige studentene og 21 % av av de mannlige på NMH føler seg utenfor, og enda flere savner noen å være sammen med.

– Dette er noe alle kan gjøre noe med. Bli venner, hils på hverandre. De som er sosialt sterke må inkludere en til. Det er lettere å invitere en inn når man er en gjeng, enn for en enslig å ta kontakt med en gjeng, oppfordrer Cathrine.

Under pandemien engasjerte NMH studentassistenter for å legge til rette for ulike former for møteplasser og aktiviteter. Som koordinator for studentliv hjelper Cathrine Nymoen Dorg studentassistentene nå med å etablere et rammeverk for mer frivillig aktivitet på NMH. De er i gang med å etablere studentforeninger. Foreløpig er det i oppstarten, og det kommer mer informasjon utover høsten.

Når en student begynner på NMH går hobbyen over til å være fulltidsaktivitet, og da er prestasjon en del av studiet.

– Det er ikke uvanlig med et stort følelsesregister når vi driver med kunst. Det er helt naturlig. Du må gi av deg selv, du er eksponert mye av tiden og kan sjelden sitte stille på bakerste benk på en dårlig dag. Det kan være sterkt prestasjonspress i det vi gjør, men vi kan legge til rette for at vi jobber med prestasjon på en sunn måte, påpeker Astrid og fortsetter.

– Vi og samfunnet trenger folk som driver med musikk på utrolig mange måter. Vi må gjennomskue skadelige hierarkier. Gå tilbake, se på motivasjonen din og spør deg selv: Hvorfor begynte jeg med dette? Hvis du føler at lærerne din ønsker at du skal bli en annen type utøver enn du selv vil, så ta det opp med læreren.

Idun Gabrielle mener prestasjonen henger sammen med hvordan du har det.

– Musikk er mennesker og opplevelser. Musikk er det som skal kommuniseres til andre. Derfor er det viktig å ha det bra for i det hele tatt å kunne prestere. Det må være greit å si: Nå har jeg det ikke så bra, så da må jeg gjøre noe med det først, sier hun.

– Åpenhet

– Jeg tror studentene har mye å hente på å dele mer med hverandre, i større grad etablere en åpenhetskultur, fordi dette er noe de aller fleste opplever en eller annen gang i løpet av studietiden på NMH, sier Cathrine.

– Vi må ikke glemme at vi er mer enn det vi presterer musikalsk. Alle kan bidra, og det er viktig at ikke prestasjon er det eneste som betyr noe. Derfor er det viktig å skaffe seg en hobby – gjerne hvor ikke prestasjon er en del av det, smiler Cathrine.

Astrid forteller at da hun var student på 90-tallet, var det ganske annerledes – på godt og vondt. Det var mindre snakk om psykisk helse, det var mindre åpenhet, men i dag er det også blitt en kultur hvor du hele tiden ser på deg selv og sammenligner med andre. Selfie-kulturen gjør at du hele tiden sammenligner deg med andre: Er jeg bra nok? Er jeg lykkelig nok? Burte jeg ha like høye ambisjoner som dem?

– Det er viktig å skille mellom sykdom og naturlige variasjoner. Vi har noen ganger feil fokus når vi snakker om psykisk helse. Det kommer gjerne en krise etter noen måneder på NMH, man kan være lei seg og deppa uten å helt vite hvorfor. Det er livet, sier Cathrine Dorg, som er studentliv-koordinator ved NMH.

Vi må likevel ikke undervurdere psykiske plager, og vi håper å kunne hjelpe til med å sortere litt.

45,3 % av alle studentene på NMH svarte på undersøkelsen. Det er 155, og nok respondenter til å gi et riktig inntrykk. Studentene går både på bachelor, master og videreutdanning. Av dem som svarte er det 63 % kvinner og 37 % menn. Denne kjønnsforskjellen er enda større i landet som helhet.

Korona-påvirket?

SHot-undersøkelsen ble gjort i februar-mars, det vil si rett etter pandemien.

– Hvor mye av resultatene som skyldes at pandemien henger igjen, hvor mye som skyldes egenrapportering, hvor mye som skyldes mer oppmerksomhet på psykisk helse i samfunnet, må det forskes mer på. Selvrapportering har feilkilder, derfor må vi sammenligne med andre undersøkelser, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet, som har stått for gjennomføringen av undersøkelsen.

Norges største studentundersøkelse

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) er Norges største studentundersøkelse, og tar for seg en rekke temaer knyttet til studenters helse og trivsel. Nær 60 000 norske studenter har svart på årets undersøkelse, som ble gjennomført fra februar til april 2022.

Studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiO står bak SHoT, som gjennomføres av Folkehelseinstituttet. Undersøkelsen kartlegger forutsetninger og rammebetingelser for studentenes læring. Blant temaene er trivsel og livskvalitet, fysisk og psykisk helse, økonomi, studieferdigheter, søvn og rus. SHoT er gjennomført hvert fjerde år siden 2010, med en tilleggsundersøkelse i 2021.