Lyden av Musikkhøgskolen: En reise i Musikkhøgskolens irrganger

– Vi vil oppsøke folk der de virkelig er, i det offentlige rom. Min erfaring er at folk flest er veldig glad i musikken vi holder på med her på oppe på Majorstua. De må bare bli eksponert for den, sier Gunnar Flagstad.

Til daglig er han førsteamanuensis i akkompagnement og viserektor for utdanning ved Norges musikkhøgskole, men både i 2017 og 2020 var han prosjektleder for det som var en av landets største musikkfestivaler, i alle fall når det kommer til antall kunstneriske bidragsytere. Han kaller det et drømmescenario. 600 studenter og 300 lærere, alle utøvere på høyeste nivå innenfor sitt felt, gikk sammen om å skape en musikkfest i Oslo 23.–26. mars 2017 og 19.–22. mars 2020. De kalte det «Lyden av Musikkhøgskolen». For Flagstad betyr det nærmest ubegrenset med artister å velge mellom, og en enorm bredde. Alt fra barokkfiolinister, harpister og musikkteknologer, til blåsere, sangere, komponister og dirigenter i alle slags musikalske sjangre, samlet seg på scener rundt omkring i hovedstaden. Både innendørs og utendørs.

– En musikalsk reise gjennom Musikkhøgskolens irrganger. Som et overskuddshorn hvor det bare tyter ut musikalsk virksomhet. Vi håper å åpne dører til musikalske rom som mange kanskje ikke ferdes i til vanlig. Det har vært en ambisjon.

Det startet med en idé om å gjøre noe ute blant folk en søndag i mars 2017. Musikkhøgskolen leide operaen, og tanken var å bruke dagen til å sette preg på Bjørvika. Men, en søndag går fort.

– Det ble ganske raskt klart at med så mange elever og lærere, fikk kun noen få være med. En del av dette prosjektet handler om at vi vil gjøre noe sammen. Alle sammen. Vi er et av landets største fagmiljø, og de ulike seksjonene kan fort holde på litt for seg selv. Derfor er dette blir et felles løft for hele skolen.

Det ble fire dager med fullpakket program i stedet. Allerede mandag 20. mars tjuvstartet en del av festivalen med konserter ved det parkerte flygelet på Oslo S. I tillegg ble det diverse stunts i løpet av uka. Kan være at du halvveis gjennom Whopper-menyen din på Burger King fikk oppleve at de andre gjestene rundt deg plutselig begynte å spille og danse. Eller at du på vei til jobb ble møtt av et 18-manns ensemble med fire pianoer, seks marimbaer og en haug med slagverk på Norges største T-banestasjon.

– Vi etterlyste ideer internt til hva som kunne være gøy å gjøre ute i byen blant folk. En idé vi gjennomførte, er lyskryss-musikk. Et stort trommeensemble som lagde full bonanza hver gang det ble grønn mann. Når det ble rød mann, var det helt stille. En type performance hvor settingen og rammene var like viktige som selve musikken, men det har også en kunstnerisk verdi.

– Et opplyst menneske

Samtidig var ikke dette bare en festival for folk som tilfeldigvis slumpet borti den. Et trent publikum hadde også stor glede av de ulike konsertene, mener Flagstad. For her stod begivenhetene i kø i en sjeldent mangslungen meny. På torsdag var selve åpningen, i Lindemansalen på Musikkhøgskolen. Det ble en fem timers affære med ikoniske verk fra forrige århundre, fra Igor Stravinskijs «Historien om en soldat» til «Planetene» av Gustav Holst. I løpet av de første numrene fikk du se dirigentstudenter, pianister, blåsere, strykere, skuespillere, slagverkere og sangere i aksjon.

– Gjennomfører du som publikummer det maratonet der, ja, da blir du et opplyst menneske. I alle fall når det kommer til det 20. århundrets musikk.

På fredagen var det lunsjkonsert på universitetsbiblioteket på Blindern, før komponiststudentene på kvelden fremførte nyskreven musikk i Kulturkirken Jakob. Dagen etter fylte Musikkhøgskolens utøvere hele Sentralen i Oslo sentrum. Her fikk du servert pub-musikk fra 1600-tallet, høre DJer med sveivegrammofon og være vitne til en unik konsert i indisk musikk. For å nevne noe.

– Alt sammen kulminerte på hovedscenen på operaen søndag kveld. Der var ideen å få vist frem hele skolen i tre ulike avdelinger, og det ble avsluttet med symfoniorkesteret til NMH ledet av sjefsdirigenten på Operaen.

Hundrevis av utøvere har da vært i aksjon, men Flagstad forsikrer at de kunne gjort enda mye mer.

Blir dette en årlig begivenhet for NMH?

– Det er et kjempestort prosjekt, mye jobb og ikke helt gratis, men det kan absolutt hende vi blir inspirert til å lage noe lignende igjen. Jeg er i alle fall helt sikker på at dette blir veldig, veldig gøy, erklærte Flagstad før den første festivalen.