Hornstudenter utforsker Alexanderteknikk

Fra oktober 2017 til mars 2018 gjennomførte hornstudenter ved Griegakademiet, universitetslektor i horn Ilene Chanon, og Alexanderteknikk-instruktør Stephen Parker et samarbeidsprosjekt i Alexanderteknikk. Prosjektet fikk økonomisk støtte av CEMPE.

Økt fokus og konsentrasjon

Studentene som deltok i prosjektet opplevde økt fokus og konsentrasjon under øving og konserter, reduksjon i hyppighet av smerte, spenninger og ubehag ved spilling, økning i situasjoner med optimal fremføring, og bedrede observasjonsferdigheter. Ilene Chanon konkluderer med at timer med en samarbeidende tilnærming til Alexanderteknikk (AT) kan hjelpe studenter til å bli mer oppmerksomme på sammenhengen mellom kropp og instrument.

Dette kan fremme uanstrengt spilling og hjelpe mot spenninger som kan hemme den musikalske fremføringen.

I prosjektet fikk både studentene og Ilene Chanon tolv individuelle timer i AT på 30 minutter hver med Stephen Parker. I løpet av prosjektperioden ble det også gjennomført fire interaktive gruppetimer på 1,5 timer. Studentgruppen besto av tre studenter – en andre års bachelorstudent, en bachelorstudent på fjerde året, og en internasjonal diplomstudent. De hadde ikke erfaring med AT fra før.

Prosjektet vektla en interaktiv læringsprosess hvor studentene bygget opp kunnskap om AT-prinsipper i de individuelle timene, og benyttet observasjons- og lytteferdigheter i gruppetimene. Chanon var aktiv i alle gruppetimene og fokuserte på hornteknikk og musikalske aspekter, mens Parker tok seg av prinsipper fra AT. Chanons individuelle AT-timer gjorde at hun kunne følge studentens progresjon i løpet av prosjektet, både i individuelle horntimer og gruppetimene.

Studentene fylte ut et AT-spørreskjema både før og etter prosjektet for å se om det var skjedd en endring i deres tenkning, fysiske velvære under utøving og opplevelse knyttet til egen fremføringskvalitet. Spørreskjemaet tar opp tankeprosesser under øving og fremføring, samt opplevelse av smerte, ubehag og spenninger relatert til kvaliteten av egen spilling. I tillegg gjorde Ilene Chanon observasjoner av forbedringer og utvikling i hornteknikk, uttrykk og fremføring.

Flere merkbare endringer kan spores hos de tre studentenes hornspill og vaner. Dette til tross for at prosjektet kun varte i seks måneder, at gruppen var relativt liten og at oppmøtet var på 80 prosent.

Spørreskjema

Spørreskjemaet var utformet spesielt med tanke på tre områder:

1. Tanker og oppmerksomhet.
2. Smerte, spenning og ubehag.
3. Optimal spilling/fremføring.

Før AT-prosjektet nølte student A ved starten av hver nye frase. Denne nølingen var både synlig og hørbar. Student A hadde også en rigid kroppsholdning. Ved slutten av skoleåret var vanen med å nøle og den stive kroppsholdningen borte. Student A har nå en mykere ansats og en mer bevegelig kroppsholdning. Dette korresponderer med en friere spillestil.

Student B hadde i starten utfordringer med å fylle lungene fullt ut med luft og en bakoverlent kroppsholdning. Lyden var relativt tynn, spesielt i det nedre registeret. Studenten arbeidet med å flytte vekten fremover for å øke lungekapasiteten. I juni 2018 var lyden både større og rundere, med en stor forbedring i det nedre registeret.

Student C hadde en tendens til å fokusere innover ved fremføringer, noe som hemmet kontakten med publikum. Parker vektla mer øyekontakt og en åpnere tilnærming til fremføring. Da studenten klarte å se på publikum og etablere kontakt, ble musikkens karakter tydeligere.

Alle studentene forbedret observasjonsferdighetene sine i løpet av de interaktive gruppetimene og timene påskyndet læringsprosessene. Studentene bygget på kunnskap om AT-prinsipper fra de individuelle timene, og ble oppfordret til å aktivt observere sine medstudenter, både ved å granske det visuelle og å lytte intenst. Gjennom observasjon av sine medstudenter gjenkjente studentene sine egne vaner, og de la merke til sammenhengen mellom det visuelle, fysiske spillevaner og den resulterende lyden som blir produsert.

Resultatene fra dette prosjektet støtter tanken om at interaktive eller samarbeidende AT-timer innen hornstudier ved universiteter eller konservatorier hjelper studenter med å bli mer bevisste på sammenhengen mellom kropp og instrument. Dette muliggjør større grad av uanstrengt spilling og hjelper mot spenninger som kan hemme fremføringen. Studentene i dette prosjektet har vist en stor forbedring i evnen til å produsere optimal lyd og teknikk, også i stressende situasjoner.

Prosjektleder Ilene Chanon mener et Alexanderteknikk-program med en samarbeidende tilnærming vil utvide undervisningsbredden for hornspillere og være et kjærkomment supplement i hornundervisning.