Hva gjør du nå, Kim Boeskov?

Følg med på stipendiatstafetten framover! Her blir du kjent med tidligere stipendiater fra NMH, prosjektet deres og hvor de jobber i dag.

Når disputerte du, og på hvilket fagområde?

Jeg disputerte i desember 2019 med en avhandling innenfor musikkpedagogikk, om musikk og sosial forandring.

Fortell litt om prosjektet ditt

Prosjektet tok utgangspunkt i et musikkprosjekt i en palestinsk flygtningleir i Libanon, som er startet for nesten 25 år siden av norske musikkpedagoger. Her får barn og unge mulighet til å spille musikk og lære palestinsk dans. Jeg har tidligere bodd i Libanon i et år og arbeidet frivillig i prosjektet, og jeg syntes det kunne være spennende å undersøke hvilken betydning et slikt musikkprosjekt har for barna og de unge som deltar, og for hele det palestinske lokalsamfunnet prosjektet er i kontakt med. Gjennom feltarbeidet mitt i Libanon ble det tydelig for meg at prosjektet har stor positiv betydning for deltakerne med tanke på å oppleve mening, mestring og opplevelsen av å høre til et fellesskap. Det er en historie vi er vant til å høre og fortelle i musikklivet: Musikk er bra og kan skape positive forandringer!

Samtidig fikk jeg også øye på noen mer ambivalente effekter av deltakelsen. For eksempel blir musikkaktivitetene også brukt til å skape en noe snevrere forståelse av hva palestinsk identitet kan være, og hvilke følelser man bør ha overfor sitt fedreland. Prosjektet ble grunnlaget for mitt forsøk på å etablere en bredere forståelse av musikkdeltakelsens sosiale betydning som noe ambivalent. Det vil si at musikkdeltakelsen både forandrer og reproduserer de sosiale relasjonene og strukturene rundt den. Musikk er altså ikke bare et positivt redskap for å gjøre alt bedre – det kan også være med på å fastholde og reprodusere bestemte normer og posisjoner, som kan få negativ betydning for de involverte.

Hvorfor valgte du å ta en ph.d.?

I løpet av masterstudiet ble jeg veldig interessert i musikkpedagogisk forskning. Jeg møtte flere personer fra det nordiske forskningsmiljøet innen musikkpedagogikk ved konferanser og seminarer, og det var en verden som fascinerte meg. Da jeg var klar for å søke ph.d., var det opplagt for meg å se til NMH, da musikkprosjektet jeg undersøkte er tilknyttet NMH gjennom de norske musikkpedagogene som er involvert. Videre var jeg svært interessert i å bli en del av forskningsmiljøet på NMH, som jeg betrakter som et av de aller beste – innenfor musikkpedagogikk i hvert fall. Og så er Oslo en herlig by!

Hvor gikk veien rett etter fullført doktorgrad?

Etter å ha få ph.d.-graden var jeg heldig å få finansiering til et forskningsprosjekt gjennom en søknad til Statens Kunstfond (DK) og Norsk kulturråd. Det prosjektet gjorde det mulig å få opprettet en postdoc-stilling ved Aarhus Universitet (DPU). Samtidig ble jeg tilknyttet ekstern lektor på både universitetet og Rytmisk Musikkonservatorium og fikk på den måten masse god erfaring som underviser.

Hva gjør du nå?

Jeg har siden blitt fast ansatt og har nå et lektorat i musikkpedagogikk på Rytmisk Musikkonservatorium i København. Her leder jeg faggruppen i musikkpedagogikk, og underviser studenter på både bachelor- og masternivå i musikkpedagogikk. Utover det forsker jeg og har laget en mengde utviklingsprosjekter, blant annet i sammenheng med kulturskolen.

Hva er det viktigste du har lært av å ta en doktorgrad?

Når man jobber med et ph.d.-prosjekt graver man seg ned i sitt eget lille emne, får overblikk over et lite hjørne av et svært forskningsfelt. Det viktigste jeg har lært er at det er så utrolig mye jeg ikke vet – men også at det er mulig å komme i dybden av noe i så høy grad at man faktisk selv kan begynne å bidra til et felt.

Hva ville du sagt til deg selv som førsteårsstipendiat?

Set deg noen klare delmål som du vet du kan oppfylle. Det kan være helt uoverskuelig å gjennomføre et stort forskningsprosjekt når man aldri har gjort det før, så legg en god plan med din veileder – and stick to it!

Hvilket karriereråd vil du gi til de som er stipendiater nå, eller vurderer å søke?

Det er kjempegøy, men også hardt arbeid å forske. Man må være klar for en masse avslag, dårlige fagfellevurderinger og en masse arbeid som man ikke får (nok) lønn for. Sørg for å bli en del av et godt forskningsfellesskap – det gjør alt mye lettere og hyggeligere.