Bakgrunn
Spillerelatere smertesyndromer (PRP ‒ play-related pain syndroms) er en tilstand som forekommer hyppig hos profesjonelle instrumentalmusikere, og som kan innvirke på deres evne til å spille. Andelen av musikere som i løpet av karrieren opplever PRP, har blitt vurdert for ulike musikergrupper og for ulike aldre og instrumentgrupper. Det viste seg at majoriteten av profesjonelle instrumentalister har vært rammet av PRP minst én gang i livet. Indikatorer for utvikling av PRP inkluderer blant annet (a) spillerelatert muskeltensjon, (b) spille-relaterte stressfaktorer, (c) instrumenttype, (d) kvinnelig kjønn og (e) lav tendens til forebyggende atferd under øving.
Behandling av pasienter med PRP
En oversikt over historien for musikere med PRP, inkluderer aspekter som (a) atferd og forhold før debut av PRP, (b) musikalske forhold og øvingsvaner, (c) medisinsk bakgrunn, (d) profesjonell, psykologisk, sosial og finansiell situasjon, (e) andre risikofaktorer. Den diagnostiske prosedyren innbefatter en fysisk undersøkelse i tillegg til en observasjon av når pasienten spiller på instrumentet sitt. Hvis nødvendig, involverer man eksperter innenfor ulike medisinske spesialfelt (f.eks. nevrologi, ortopedi, håndkirurgi, indremedisin osv.) Strategiene for behandling og rehabilitering følger prinsippene basert på nåværende forståelse av prosessering av smerte i det menneskelige nervesystemet, inkludert medisinering, fysioterapi, pedagogiske tiltak, endring av atferd innen spillestillinger og teknikker og ellers i hverdagslivet, kroppsbevissthet og avslapningsteknikker m.m. I tillegg blir behandlingen gjennomført i henhold til retningslinjene for hvert av de ovenfor nevnte medisinske fagfeltene.
Resultat
Det finnes få langtidsstudier om utfallet for musikere med PRP. En retrospektiv oppfølgingsstudie ble utført ved Institut für Musikphysiologie und Musiker-Medizin (IMMM) ved høyskolen for musikk, drama og media i Hannover. Ved hjelp av et spørreskjema og et strukturert telefonintervju ble utfallet for 123 instrumentalister med PRP evaluert etter behandling i henhold til prinsippene beskrevet ovenfor. Gjennomsnittlig tidsintervall siden debut av PRP var 6 år, og gjennomsnittlig oppfølgingsvarighet siden pasientens første besøk var 4,2 år. Når smerten var mest intens, var gjennomsnittlig selvrapportert smerteintensitet 7 på en numerisk vurderingsskala gradert fra 0 til 10, hvor «0» betød «ingen smerte» og «10» betød «verst tenkelig smerte». Smerteintensiteten ble betydelig redusert til et gjennomsnitt på 1 på NRS under studien. Pasientenes evaluering av behandlingseffektene indikerte at de tiltakene som innbefattet aktiv deltakelse av pasientene selv, ble vurdert som mest effektive. Som en konklusjon kan vi si at de fleste musikere med PRP kan få en vellykket behandling ved bruk av aktuelle og tilgjengelige behandlinger og rehabiliteringsstrategier. Pasientenes aktive involvering i rehabiliteringsprosessen er vesentlig for et optimalt resultat. Kunnskap om den mest gunstige atferden bør innlemmes i læringskonsepter for musikkstudenter.
Etablering av forebyggende programmer ved musikkakademier
Musikkstudenter bør så tidlig som mulig i studiene få opplæring i hvordan de aktivt kan ta del i å håndtere egen helse. Derfor har det blitt etablert forebyggende programmer ved musikkakademier inkludert i kursplanen. Studentene lærer i teori og praksis hvordan de positivt kan innvirke på egen spille-relaterte helse og hvordan de kan unngå eller avgrense overbelastningssituasjoner.
