Stor dirigenteksport fra Musikkhøgskolen

Smilene er brede, men det skrytes ikke når vi møter de tre studentene Daniel Reith (30, Tyskland), Jonas Bürgin (25, Sveits) og Christian Blex (28, Tyskland) på Zoom. Bürgin er masterstudent, og Reith avsluttet sin master i juni 2021, mens Blex går tredje år på bachelor – alle på dirigering med Ole Kristian Ruud som hovedveileder.

Bürgin har nettopp vunnet plass på dirigentpraksisprogrammet Opptakt via Talent Norges Dirigentforum, sammen med Kai Grinde Myrann, som også er NMH-alumn. Den unge dirigenten har bare vært i Oslo siden sommeren 2021, og visste egentlig ikke helt hva han hadde søkt på da han ble tatt opp.

– Jeg skjønte ikke helt hvor bra det var, siden all informasjonen var på norsk, forteller han.

Derfor var det en hyggelig overraskelse å finne ut at programmet gir mulighet til å dirigere store orkestre og viktige verker på konsert, samt hjelp fra etablerte mentorer.

Intensitet og jetlag

Alle tre studentene understreker hvor viktig det er med praksis. Man kan ikke lære å dirigere alene hjemmefra – man trenger musikere å øve seg på.

Christian Blex skal øve seg i selveste Berlin, der han har fått et toårig arbeidsstipend som dirigentassistent (Scholar of the Karajan Academy and Assistant to the Chief Conductor). Han oppdaget at han allerede hadde dirigert noen av stykkene som krevdes til opptaksprøven, og bestemte seg for å søke, til tross for at han fortsatt befinner seg tidlig i utdanningsløpet. I september ble han invitert til Berlin for å prøvedirigere.

– Da jeg fikk e-posten ble jeg bare sittende å stirre på skjermen i ti minutter, sier han.

Opptaksprøven varte i tre dager, med dirigering av både klaver og orkesteret til Karajan-akademiet, som er tilknyttet Berlin-filharmonien. Siste runde var med publikum – ganske skummelt, konstaterer Blex, som sverget til nøye forberedelse og meditasjon i forkant.

– Det var tre intense dager. Karajan-akademiet er utrolig gode, og bare det å få dirigere dem hadde vært en kjempeerfaring, selv hvis jeg ikke hadde fått plassen.

Daniel Reith er allerede en del av Opptakt-programmet, men har nå sikret seg et toårig program som assistentdirigent i Cleveland symfoniorkester. Der skal han assistere og være stedfortredende dirigent for sjefsdirigent Franz Welser-Möst, i tillegg til andre bautaer som for eksempel 94-år gamle Herbert Blomstedt. Han skal også dirigere familie- og utdanningskonsertene til orkesteret, og lede Clevelands ungdomssymfoniorkester.

På grunn av koronapandemien var Reith offer for avlysningene i kulturlivet, og da opptaksprøven kom var det lenge siden han hadde dirigert et orkester. Tidsforskjell og 24-timers flyreise gjorde det enda mer krevende, til tross for grundig forarbeid.

– Men når du går ut på podiet og vet at du skal musisere med et av verdens beste orkestre, og du merker at hver millimeter av bevegelsene i dirigeringen din får respons i klangen med en gang, da er plutselig alt energi frigjort og tilbake igjen.

Studentene er mer opptatte av læringsmulighetene de har fått, enn prestisjen.

– Det er ekstremt verdifullt å skape musikk sammen med et helt orkester. Man burde nyte hvert sekund, sier Bürgin. Han mener Norge er helt unikt med tanke på graden av samarbeid mellom unge dirigenter og musikere. Her får studentene mulighet til å teste ut ting med ensemblet, noe som ofte er utfordrende å gjøre med profesjonelle orkestre.

– Dette er et trygt sted der ting kan gå galt, så du kan lære hvordan å fikse dem. Vi har et veldig bra og åpent klassemiljø og en fantastisk veileder som støtter oss og ser hva vi bør jobbe med.

Blex er rask til å si seg enig:

– Jeg vet at jeg ikke ville klart dette uten Ole Kristian. Han respekterer at vi har ulike personligheter og hjelper oss med å komme dit vi selv ønsker, selv om vi har ulike veier til målet.

Reith påpeker at også lederstilen de lærer på Musikkhøgskolen er unik, men samtidig universell og fungerer internasjonalt.

– Vi er veldig privilegerte.

Tålmodighet

Reith oppfordrer unge dirigenter til å tro på seg selv og sitt virke, selv når de møter motstand.

– Vær deg selv foran orkesteret, for musikerne ønsker å se personligheten din, legger Bürgin til.

– Ikke ta snarveier. Vær tålmodig, sier Blex.

Har dere noen stykker dere drømmer om å dirigere?

– Altfor mange, jeg har en lang liste på laptopen min, svarer Blex. De to andre vil heller ikke velge noe konkret, og de venter helst med de største favorittene.

– Vi er så heldige å ha et uendelig stort repertoar av mesterverker, og det er vanskelig å velge noe over noe annet. Når du skal dirigere personlige favoritter du har beundret og elsket i flere år, ønsker du å være på ditt absolutt beste, for å føle at du lever opp til dine egne forventninger – og særlig at du lever opp til komponistens forventninger.