– Det tok fyr i år

Første- og andreklassingene på Musikkhøgskolens komposisjonslinje har i en årrekke gjennomført tverrfaglige samarbeidsprosjekter sammen med studenter på Høyskolen for dansekunst (HFDK). Samarbeidet er et av hjertebarna til professor Henrik Hellstenius (NMH), og førsteamanuensis Caroline Wahlström Nesse (HFDK).

Når begynte prosjektet?

– Jeg snakket med Caroline, men vi husker faktisk ikke helt. 2007 kanskje?

Hellstenius forteller at prosjektukene alltid begynner med en utveksling av kunnskap og erfaringer, der komposisjonsstudentene skal bevege seg, og dansestudentene lærer om musikk og komposisjon. Deretter deles studentene inn i grupper på tvers av studieretninger.

Selv har professoren lang erfaring med samarbeid på tvers av kunstarter, blant annet fra Institutt for scenekunst i Fredrikstad og Kunsthøgskolen i Oslo. Han mener slike tverrfaglige prosjekter er alfa-omega for både dansere og musikere.

– Det er denne virkeligheten mange av studentene våre vil møte etter endt studium. Å jobbe sammen med andre musikere og kunstarter.

En av studentene forteller at vedkommende var skeptisk til å begynne med, men deretter ble positivt overrasket.

– Det var rett og slett en magisk samarbeidsprosess, der jeg følte meg ivaretatt og hørt, noe som også ga meg overskudd til å ta vare og høre på andre.

En av dansestudentene forteller om en aha-opplevelse rundt prosessen med å forklare dans til noen som aldri har danset før. En NMH-student påpeker likheten mellom musikalsk og bevegelig komposisjon.

– Prosjektet likestiller dansen og musikken, og gjør det til et mer komplisert verk, sier en av sistnevntes kolleger. En annen sier det med enda større ord:

– Jeg opplever kanskje nå at jeg er kunst. At kunst er ikke flertydig lenger; det er entydig. Jeg forstår alt.

Forestillingene var lukkede i år, men studentene fikk være publikum på hverandres avslutninger. Til tross for den eksklusive fremføringen, sier komponist Hellstenius seg strålende fornøyd med resultatet.

Han tror det kan skyldes at musikkstudentene vanligvis jobber med andre prosjekter parallelt. I år fikk de tid til å fokusere uforstyrret på dette. Konseptene falt på plass tidligere og små forestillinger ble til på rekordtid.

– Det tok fyr i år, altså! En intensitet jeg aldri har sett før, avslutter professoren.