"Subversive Disentanglements" har som mål å legemliggjøre kunstneriske og soniske utviklingsprosesser som samtidig motsetter seg og viderefører tradisjon.
Giske argumenterer for at denne typen motsettende drivkraft utgjør selve kjernen i utviklingen av jazz fra dens utspring i den afroamerikanske erfaringen til den mangefasetterte og mye omstridte sjangeren den er i dag. Denne drivkraften er evig og samtidig i opposisjon til sitt tidligere selv, og en sonisk konsekvens av frigjørende praksiser.
Improvisasjon og utøving på instrumentet (saksofon) undersøkes ut fra et queer-perspektiv, et perspektiv som "(...) is not yet here, but [it] approaches us like a crashing wave of potentiality. And we must give in to its propulsion (...)» ( J.E. Muñoz, 2009: Utopia, s. 185)
Giske inntar et helhetlig perspektiv på sitt kunstneriske utviklingsarbeid fremfor å fokusere på spesifikke lydkvaliteter ved instrumentet. Et helhetlig perspektiv inkluderer både soniske og performative problemstillinger, og det dokumenterer og reflekterer over de utilsiktede lydmessige konsekvensene. Prosjektet vil også innebære å lage et forslag til kartografi for det som kan forstås som en skeiv tilnærming til å skape og improvisere med og på et instrument.
