Sammendrag
Musikk berører oss på mange ulike måter. Vi hører stadig flere fortellinger om hvordan musikk påvirker emosjonelle aspekter i menneskers hverdag. Dette ph.d.-arbeidet fokuserer på musikk som reguleringsstøtte i møte med emosjonelle utfordringer. Informantene i studien er åtte kvinner i alderen 20–50 år med spiseforstyrrelser. Emosjonelle utfordringer og manglende språk for følelser kan både være en årsak til og en konsekvens av spiseforstyrrelser. Studien ser på hvordan etablerte spiseforstyrrelsesstrategier kan påvirkes og endres til mer hensiktsmessige strategier for følelsesregulering.
Studiens kliniske tilnærming, Terapeutisk Musikklytting (TML) utforsker hvordan musikklytting kan innvirke på komponentene i emosjonell regulering. Studien viser hvordan reguleringsstøttestrategier i møte med fysiologiske mekanismer og følelser, kan påvirkes og utvikles gjennom musikklytting. En viktig målsetting med studien har vært å undersøke hvordan TML kan bidra som terapeutisk tilnærming i arbeidet med å fornemme, gjenkjenne, tåle, bevisstgjøre og uttrykke følelser, samt utvikle nye strategier for følelsesregulering.
Studien foregår i en gruppeterapeutisk kontekst hvor musikklytting benyttes på ulike måter for å fremme emosjonell kontakt og affektbevissthet. Den kliniske metoden (TML) bidrar til å forstå musikkens påvirkning på kropp og følelser, og hvordan musikk kan benyttes som reguleringsstøtte. I tillegg er et viktig aspekt i TML å stimulere til bevissthet om musikk som taktikk i hverdagslivet. TML er en psykoterapeutisk metode med teorigrunnlag fra eksistensiell psykoterapi, utviklingspsykologi og traumeforskning.
Tilnærmingen er sterkt influert av teori om musikk og identitet, Guided Imagery and Music (GIM) og elementer fra psykodrama. Musikkopplevelsen er sentral for å gjenkjenne og uttrykke mellommenneskelige forhold og reaksjonsmønster. Videre er det fokus på bevisstgjøring og refleksjon omkring følelser knyttet til disse opplevelsene.
Stene har lagt fenomenologiske prinsipper til grunn i forskningsprosessen. Forforståelse fra kunnskap og erfaring innebærer en hermeneutisk tolkning av empirien. Dette fordi musikkopplevelser er en del av en kontekst og samsvarer med en økologisk musikkforståelse.
Struktur
Avhandlingen består av 9 kapitler. I innledningen beskrives studiens formål og forskningsspørsmål. Her presenteres også den kliniske tilnærmingen som danner et fundament i avhandlingen. Kapittel 2 gjør rede for litteratursøk og tidligere forskning. I kapittel 3 presenteres teori om spiseforstyrrelser, musikkforståelse, affektbevissthet og musikkens rolle og funksjon i emosjonell regulering.
I kapittel 4 beskrives den praktiske gjennomføringen av studiens kliniske og kvalitative forskningstilnærming. Studien benytter datainnsamlingsmetoder bestående av kvalitative intervju, narrativ, deltagende observasjon og e-postutveksling. Det er informantenes musikkopplevelser og hvordan de beskriver musikk som reguleringsstøtte som står i sentrum. Kapittelet avrundes med forskningsetiske vurderinger.
Kapittel 5-8 presenterer studiens resultater som omhandler musikalske ressurser, emosjonell regulering, affektbevissthet og overføring til hverdagen. Hvert resultatkapittel inneholder en diskusjonsdel i henhold til avhandlingens forskningsspørsmål, teorigrunnlag og metode. Kapittel 9 består av en oppsummerende diskusjon og konklusjon av studiens resultater og begrensninger. Det peker også på hvordan den kliniske tilnærmingen kan videreutvikles.
Resultatene i studien, basert på informantenes erfaringer, viser at TML er egnet til å arbeide med affektbevissthet, og at de opplever økt emosjonell tåleevne ved bruk av musikk som taktikk. Studien viser også hvordan musikklytting kan ha en relasjonell og regulerende funksjon som bidrar til nye opplevelser og handlingsmuligheter, og reguleringsstøtte ved emosjonelle utfordringer i hverdagen.
Avhandlingen
Fullstendig tittel: Musikk som reguleringsstøtte. En studie av Terapeutisk Musikklytting (TML) og spiseforstyrrelser.
Avhandlingen er en monografi, og den er skrevet på norsk.
