Andreas Berg: Kvalitet og verdi i improvisert musikk på videregående skole.

Fagområde: Musikkpedagogikk/Utdanningsforskning i musikk

Som lytter, utøver, mester eller svenn, vurderer vi musikk hele tiden. Oftest på et overfladisk nivå, men stundom dypere. Vi setter pris på og tilegner en verdi til det vi har hørt – først og fremst for oss selv. Som pedagog, er det annerledes. Det har Berg erfart gjennom 15 år i videregående skole. Pedagogen skal ikke bare vurdere kvalitet for sin egen del, men også si noe om veien videre for elevene på en måte som gjør elevene bevisst sine måloppnåelser og hva de kan gjøre for å utvikle seg videre. Isolert sett er heller ikke dette et problem; dette er en del av det å være musikkpedagog. I den nye læreplanen for videregående skole – LK20 – dukker ordet «improvisasjon» opp i flere sammenhenger. Og da blir det straks mer interessant. Hva regnes som kvalitet i musikalsk improvisasjon? Hvilke kvaliteter i elevenes improvisasjoner har verdi – og hvem bestemmer det? Hva vil det si «å improvisere» – er det et produkt eller en prosess eller begge deler?

Improvisasjonspedagogikken er full av metaforer som «ha sin egen stemme» (som om man kan ha en annens stemme), «spille det du hører» eller å kort sagt «være seg selv i musikken». Ja, spør deg selv, hvor god er du, på en skala fra 1 til 6, til å være «deg selv» i musikken – og hvordan vet du eller læreren din det? Vil du si du er nokså god, god eller framifrå? Det er selvsagt en spissformulering, men det er et spørsmål Berg har stilt seg selv flere ganger i sin lærerkarriere.

Prosjektet handler derfor om hvordan lærere og elever vurderer improvisert musikk på videregående skole. Hvordan navigerer og forstår de det kompliserte språket vi bruker når vi vurderer improvisert musikk? Finnes det noen fellestrekk, altså noen kvaliteter, som alle enes om, finnes en pluralistisk kvalitetsforståelse eller er det greit at lærere har helt egne kvalitetsforståelser når det kommer til dette musikalske fenomenet? Hva skjer med ulike kvalitetsforståelser i møte med skolens læreplan og vurderingspraksis?

Gjennom intervjuer med lærere og elever, læreplaner og forskningslitteratur skal jeg undersøke hvilke diskurser som kjemper om meningsinnholdet i «improvisasjon». Og hva skjer når musikk som bare eksisterer i øyeblikket møter skolens vurderingspraksis?