Eir Inderhaug: Det kunstneriske potensialet i musikkteater

Fagområde: Kunstnerisk utviklingsarbeid

Drivkraften

Å fortelle er kort sagt kjernen til drivkraften i sangeren Eir Inderhaugs karriere.

«Hver gang jeg går ut på scenen er det i den hensikt å fortelle noe. Det trenger ikke å være med ord og sang. Det trenger ikke en gang å være musikk. Bare kroppen i seg selv forteller en historie. Kroppen forteller alltid en historie, men på scenen er det en forskjell. Jeg bruker min kropp til å fortelle om noe jeg ikke nødvendigvis er personlig. Jeg representerer en illusjon med hele mitt fysiske nærvær og innlevelse» – Eir Inderhaug.

Bakgrunn

Inderhaug har erfart scenekunsten som veldig låst til institusjoner og sjangere, hvor kunstneren fort blir satt i bås, og hvor det er lite samarbeid på tvers. Dette har ført til at Inderhaug lenge har følt seg som en «halv kunstner». Inderhaug en formidler med sterk dragning mot teater, men hun er samtidig en sanger som jobber med musikk. Når Inderhaug jobber med teateret føler hun ofte de mangler forståelse for musikkens kraft og disiplin, og på operaen møter hun holdninger som kan gi inntrykk av at de synes teateret er i veien.

Det er nettopp det som oppstår i dette sjangeroverskridende grenselandet, som er der Inderhaug selv trives og føler seg hel, som Inderhaug vil utforske i stipendiatprosjektet sitt.

Jeg ER Lucia

For noen år tilbake stilte Inderhaug seg selv følgende spørsmål:

• Hvor får jeg utfordret hele mitt spekter og potensiale som kunstner?
• Hvordan påvirker teateret musikken og musikken teatret?

Det var da Inderhaug innså at hun måtte lage dette universet selv – og dermed oppstod den sjangeroverskridende teater/operaforestillingen 'Jeg ER Lucia' som ble oppført på Kilden i 2017.

I denne forestillinger klippet Inderhaug i stykker hele partiturer fra Donizetti og Feldman. Hun blandet samtidsmusikk med klassisk opera og puslet sammen tekster, tema og akkorder som et mosaikkbilde som til slutt ga en helhetlig dypere mening. Hun tok musikken ut av sin dramaturgiske sammenheng og ga den en ny dramaturgisk oppgave.

Etter oppføringen av 'Jeg ER Lucia', inviterte Kilden Inderhaug til å lage to nye forestillinger, den første i 2022 og den andre i -24.

For Inderhaug er dette en mulighet til å gå dypere til verks med å utforske hvordan man lager sin egen fortelling med de egenskaper man har kunstnerisk og dermed få brukt og utfordret hele sitt kunstneriske potensiale.

Inderhaug ønsker å lage en triologi over et sangerliv fra start til slutt: 'Audition, Jeg ER Lucia og Pensjonert'. Forestillingene skal inngå som kunstneriske resultater i Inderhaugs stipendiatprosjekt.

Arbeidsmetode

For at Inderhaug skal svare på spørsmålene om den sjangeroverskridende kunstneren og scenekunsten, vil hun gjøre dybdeintervju med institusjoner, musikere, sangere og talenter for å belyse de problemer og utfordringer man møter i en karriere - fra de første auditioner til kroppen blir gammel og bransjen ikke vil ha deg lenger. Hun vil utforske sine egne og andre kunstneres metoder.

Inderhaugs målsetting er at materialet fra disse intervjuene skal ende opp i forestillinger som berører publikum og motiverer og belyser sider ved vår virksomhet som ikke alltid er så lett å snakke om, men som mange trolig kjenner seg igjen i. Inderhaug håper også å bidra til at flere tør å utfordre sjangrene musikk, opera og teater. Hun vil være en forkjemper for at publikum får en ny opplevelse av samtidsmusikkens kraft i en scenisk sammenheng, og hun vil selv medvirke som skuespiller, sanger og forfatter.