Sammendrag
Denne komparative studien gransker musikkulturen i norsk-amerikanske samfunn fra 1900 til 1970 i fem delstater i det amerikanske øvre Midtvesten (Iowa, Minnesota, Nord-Dakota, Sør-Dakota og Wisconsin) i perioden fra 1900 til 1970. Studien undersøker hvordan framføringsformer av de to musikksjangrene bygdedans og norsk-amerikansk old-time music på ulike måter bidro til å skape mangfoldige norsk-amerikanske identiteter i en periode med store sosiale, kulturelle, teknologiske, politiske og økonomiske endringer i USA. Ved casestudier av to historiske utøvere, Dagny Andrea Veum Quisling og Daniel Aakhus, blir et utvalg av framføringskontekster tilknyttet hver sjanger undersøkt. Studien undersøker også hvordan globale og lokale strømninger og krefter bidro til endringer og utvekslinger i den norsk-amerikanske musikkulturen og videre hvordan disse prosessene avspeiler ulike prosesser bak identitetskonstruksjon.
Studien er kvalitativ og tverrfaglig og bruker teori og metoder fra en rekke humanistiske og samfunnsvitenskapelige disipliner, inkludert etnomusikologi, antropologi, sosiologi, migrasjonsstudier, kulturstudier, performance-studier, folkloristikk og mediestudier. Arbeidet tar utgangspunkt i begreper om sosial, etnisk og diasporisk identitet, samt performance og globaliseringsteorier knyttet til etnomusikologen Mark Slobins rammeverk for studier av subkulturell musikk (Slobin, 1993). Studien anvender både historisk basert forskning og casestudieforskning. Data er hentet fra arkiver, kvalitative intervjuer, feltarbeid, samt dokumenter, audiovisuelt materiale og annet tilgjengelig materiale. I analysedelen har relasjonsdatabase, regneark og datamaskinassistert kvalitativ dataanalyse (CAQDAS) blitt benyttet. Som et supplement i arbeidet har Ellestad også innstudert og fremført musikk fra repertoaret til flere av de historiske utøverne som er forsket på i studien.
Et funn i forskningsarbeidet er at norsk-amerikanske musikere interagerte med lokale og globale strømninger gjennom tre typer prosesser: intersubcultural interaction (interaksjon med musikere fra ulike etniske grupper bosatt i regionen), bruk av supercultural materiale (interaksjon med forskjellige populærmusikksjangre formidlet gjennom ulike kanaler og medier, inkludert omreisende underholdningsmusikere, noter, grammofonplater og radio) og samspill via the diasporic interculture (direkte og indirekte interaksjoner mellom norsk-amerikanske og norske musikere). Disse samspillsprosessene reflekterer på sin side to dynamiske forløp ved norsk-amerikansk identitetskonstruksjon: formbarhet, permeabilitet og etnisk grenseforhandling på den ene siden og posisjonerings- og myteskapingsprosesser på den andre. Casestudier av de to utøverne Dagny Andrea Veum Quisling og Daniel Aakhus viser at framføringskontekster var viktige for konstruksjonen av identitet, inkludert rekonstruksjon av idealiserte forestillinger om norsk nasjonal og regional kultur, påvisning av kompatibilitet mellom etnisk kulturell praksis og amerikanske idealer og en bekreftelse av lojalitet til norske kulturtradisjoner. Undersøkelsen har også vist at musikalske uttrykk fungerte som utløp eller rammer for refleksiv regulering av følelser og egenverdi, og som kulturelt bindeledd for innvandrere som sto overfor kompliserte spørsmål om tilpasning til det amerikanske samfunnet.
Avhandlingen
Fullstendig tittel: Performing Norwegian American. The construction of identity through performances of bygdedans and Norwegian-American old-time music in the Upper Midwest, 1900–1970.
Avhandlingen er en monografi, og den er skrevet på engelsk.
