Metode
En integrert del av dette prosjektet (2) er en randomisert kontrollert intervensjon, der ungdommer som utvikler CFS/ME gjennomfører et behandlingsprogram i løpet av 10 ganger. Programmet er satt sammen av musikkterapi og kognitiv adferdsterapi, samt elementer fra beslektede terapiformer som oppmerksomhetstrening og familieterapi (3).
Individuell musikkterapi tilbys fire ganger, det samme gjør kognitiv terapi. To ganger er satt av til familiesamlinger. Musikkterapi (1, 4, 5, 6, 8, 10, 11) inneholder musikklytting, improvisasjon, sangskriving og opplæring på instrument. Pasientene får erfaring i bevisstgjøring av hvordan musikken virker på dem, og de oppfordres til hjemmearbeid der refleksjon og musikklytting, samt personlige spillelister er aktuelle elementer.
Hva undersøker studien?
Studien undersøker om dette behandlingsprogrammet kan ha positiv effekt på aktivitetsnivå, symptomer og markører for sykdomsaktivitet hos ungdommer som utvikler CFS/ME (7, 9, 12) 6 måneder etter debut av EBV-infeksjon.
Prosjektets deltagere
Forskningsstudien gjennomføres ved Akershus sykehus, og er et samarbeid mellom flere sykehus/institusjoner. Prosjektleder for hele studien er professor overlege Vegar Bruun Bratholm Wyller ved Akershus universitetssykehus (Ahus). Musikkterapeut i studien er Julie Mangersnes (Ahus), mens professor i musikkterapi Gro Trondalen (CREMAH) deltar som forsker i studien.
Referanser
1. Bonny, H. L. (1978). The Role of Taped Music Programs in the GIM Process: Theory and product. GIM Monograph # 2. Baltimore, Maryland: ICM Books.
2. CEBA protocol part A – a prospective and cross-sectional study of fatigue following EBV infection. (upublisert) Lørenskog: Dept. of Pediatrics, Akershus University Hospital, 2015.
3. CEBA protocol part B – A randomized controlled intervention of a mental training program for fatigue following EBV infection (upublisert). Lørenskog: Dept. of Pediatrics, Akershus University Hospital, 2015.
4. Batt-Rawden, K. B. (2006) Musikk - en nøkkel til indre skattekamre? I:Asgaard, T. (red.). Musikk og helse, Cappelen Akademiske forlag, 221-233
5. Baker F, Wigram T. (2004) Songwriting methods, techniques and clinical application for music therapy clinicians, educators and students. London: Jessica Kingsley Publishers.
6. Bruscia, K. E. (1987). Improvisational Models of Music Therapy. Springfield, Illinois: Charles C. Thomas Publishers.
7. Evidence-based guidelines for the management fo CFS/ME 8chronic fatigue syndrome/myalgic encephalopathy) in children and young adults (2004). London: Royal College of Paediatrics and Child Health.
8. Grocke, D., & Wigram, T. (2007). Receptive Methods in Music Therapy. Techniques and Clinical Applications for Music Therapy Clinicians, Educators and Students. London and Philadelphia: Jessica Kingsley Publishers.
9. Nijhof, S. L. (2011) Adolescent Chronic Fatigue Syndrome: Prevalence, Incidence, and Morbidity. Pediatrics, 127(5). 1169-75
10. Stene, I. (2009). Musikkterapi som gruppetilbud i ungdomspsykiatrien. I: E. Ruud (red.), Skriftserie fra Senter for musikk og helse (85-100). Oslo: NMH publikasjoner 2009:5.
11. Trondalen, G. (2009-2010). Exploring The Rucksack Of Sadness: Focused, Time-Limited Bonny Method of Guided Imagery and Music with a Female Executive. Journal of Association for Music and Imagery, 12, 1-20.
12. Wyller, V. B., Reme, S. E., and Mollnes, T. E. (2015). Chronic fatigue syndrome/myalgic encephalo-myelitis – pathophysiology, diagnosis and treatment. Tidsskrift Norske Legeforeningen, 135(23,24), 2172 – 2175.
