Teksten som følger er en prosjektrapport skrevet av initiativtakere og prosjektledere Hilde Blix og Geir Davidsen ved UiT.
Målet med prosjektet var å undersøke spørsmål om hvilke muligheter og begrensninger som ligger i nettbasert instrumentalundervisning ved bruk av» low latency»-teknologi (liten forsinkelse). Fjernundervisning i musikk byr på mange utfordringer, den mest opplagte er at lydforsinkelsene vi opplever på Zoom, Skype eller Teams egentlig gjør det meningsløst å spille musikk sammen. Såkalt «low latency»-teknologi har vært tilgjengelig noen år, men er lite utbredt brukt blant musikere, trolig av flere grunner. Blant annet er tilgjengelig programvare (for eksempel LoLa eller Ultragrid) fortsatt dyrt og krever teknikere tilstede for å gjennomføre kvalitativt gode musikalske møter. Dermed gjør pris, tilgjengelighet og behovet for teknisk support at fjernundervisning fortsatt ikke utgjør noen ideell undervisningssituasjon i musikk. For å kunne oppnå minimal forsinkelse, behøver vi oppsett og maskinvare som fungerer optimalt for formålet. Geir Davidsens konsept imøtekommer i stor grad problemet med brukerterskel for musikere som benytter slik teknologi. Konseptet inneholder rimelig maskin- og programvare som gjør tilkobling svært enkelt, slik at studenter og lærere kan konsentrere seg om undervisning og samspill.
Arbeidet har foregått i form av tre workshoper med studenter ved Musikkonservatoriet i Tromsø, og en tredje workshop der teknologien og undervisningsmetoder er prøvd ut sammen med to studenter fra Norges musikkhøgskole i samarbeid med studenter og lærere på UiT. Det har vært samarbeid og dialog med studentene om hvilke elementer i undervisningen som fungerer godt digitalt, og hvilke som krever fysisk tilstedeværelse. I tillegg har forskjellige didaktiske problemstillinger vært en sentral del av diskusjonene.
