Gå til hovedinnhold
Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music Søk

«No delay?» - om å undervise på avstand med minimal digital lydforsinkelse

EN skjerm, head set og en mikrofon hviler på masse noteark

Såkalt «low latency»-samspill har i en årrekke vært mulig, forutsatt raske og robuste nettverkslinjer. Tilgangen på høyhastighetsnettverk har derimot vært begrenset, og systemene har vært komplisert å installere og bruke. Ved UiT Musikkonservatoriet har Geir Davidsen utviklet et konsept som i stor grad løser problemet med brukerterskel, og i dette prosjektet er teknologiens didaktiske potensial testet ut.

Teksten som følger er en prosjektrapport skrevet av initiativtakere og prosjektledere Hilde Blix og Geir Davidsen ved UiT.

Målet med prosjektet var å undersøke spørsmål om hvilke muligheter og begrensninger som ligger i nettbasert instrumentalundervisning ved bruk av» low latency»-teknologi (liten forsinkelse). Fjernundervisning i musikk byr på mange utfordringer, den mest opplagte er at lydforsinkelsene vi opplever på Zoom, Skype eller Teams egentlig gjør det meningsløst å spille musikk sammen. Såkalt «low latency»-teknologi har vært tilgjengelig noen år, men er lite utbredt brukt blant musikere, trolig av flere grunner. Blant annet er tilgjengelig programvare (for eksempel LoLa eller Ultragrid) fortsatt dyrt og krever teknikere tilstede for å gjennomføre kvalitativt gode musikalske møter. Dermed gjør pris, tilgjengelighet og behovet for teknisk support at fjernundervisning fortsatt ikke utgjør noen ideell undervisningssituasjon i musikk. For å kunne oppnå minimal forsinkelse, behøver vi oppsett og maskinvare som fungerer optimalt for formålet. Geir Davidsens konsept imøtekommer i stor grad problemet med brukerterskel for musikere som benytter slik teknologi. Konseptet inneholder rimelig maskin- og programvare som gjør tilkobling svært enkelt, slik at studenter og lærere kan konsentrere seg om undervisning og samspill.

Arbeidet har foregått i form av tre workshoper med studenter ved Musikkonservatoriet i Tromsø, og en tredje workshop der teknologien og undervisningsmetoder er prøvd ut sammen med to studenter fra Norges musikkhøgskole i samarbeid med studenter og lærere på UiT. Det har vært samarbeid og dialog med studentene om hvilke elementer i undervisningen som fungerer godt digitalt, og hvilke som krever fysisk tilstedeværelse. I tillegg har forskjellige didaktiske problemstillinger vært en sentral del av diskusjonene.

Resultater

De største utfordringene med digital undervisning som ble diskutert underveis i prosjektet, var i tråd med tidligere erfaringer og studier; at savnet av kroppslig og visuelt nærvær er større i musikalsk samspill enn i vanlige nettmøter. Fysisk nærvær er vesentligere i samspill og undervisning enn man kanskje legger merke til i live-undervisning. Det var også det første studentene snakket om i diskusjon om hva som er forskjellen på live-undervisning og nettbaserte spilletimer. Musikkundervisning er mer likt det å danse sammen, altså bevege seg sammen, enn vi kanskje er klar over i det daglige.

En annen erfaring var at det tekniske oppsettet tar tid, også etter at timene hadde startet, med justeringer av lyd og utstyr. Dette er stort sett ikke noe problem hvis oppsettet står fast i lokalene som brukes. Studentene kom på flere områder med forslag til videreutvikling av boksene og det tekniske. Det er en åpenbar ulempe med denne typen oppsett at det ofte kreves en datakyndig person/tekniker tilstede, og brukervennlighet står helt sentralt i videreutviklingen av «No Delay»-prosjektet.

Musikkundervisning er mer likt det å danse sammen, altså bevege seg sammen, enn vi kanskje er klar over i det daglige.

Blix, Davidsen -

På den musikalske siden, er det i hovedsak det som gjelder musikalsk uttrykk hvor studentene opplever utfordringer. De sier eksempelvis at de føler at de «begrenser seg» dynamisk. De må ikke spille for sterkt eller for svakt fordi at det kan gå ut over samspill-soundet. De sier også at det naturlig blir mindre jobbing med intonasjon og klang når man ikke er i samme rom.

Studentene gjentok flere ganger at det lyttemessig til tider var en bedre opplevelse på nett enn live, fordi de kunne høre alle stemmene like godt (bedre balanse), og at de hørte de andre stemmene bedre i hodetelefonene: «lyden rett i øret» Dette forsterkes av at de ikke kunne stole på visuelle ques og forstyrrelser i rommet, og dermed måtte belage seg på en mer aktiv lytting.

Det krever mer aktiv lytting..

Blix, Davidsen -

Studentene vektla også at den verbale dialogen er annerledes uten forsinkelse, og at dette er overraskende viktig i undervisningen for at samtalen skal oppleves som naturlig og likeverdig: «Samtalen flyter mye bedre enn på Zoom».

Den åpenbare fordelen med muligheten til god lyd og liten forsinkelse på nett, er at du kan få øvd/repetert sammen uavhengig av hvor du bor/befinner deg (i hele verden) og man kan ha mulighet til hyre inn hvem som helst av helter fra hele verden for å høre på, diskutere fag og å få undervisning. Her er det fremdeles mye upløyd mark.

Læringspunkter

Det kom fram ideer til nye spørsmål og utprøving. Eksempelvis om akustikk: hvilken type rom kan det vært lurt å utforske i, og hva med å prøve i forskjellige konsertsaler etc.? Eller: hva med å bruke boksene når musikerne sitter i samme rom – for å få hverandre «rett i øret» der også? På den tekniske siden var det spesielt hvordan oppsettet kan gjøres enda mer brukervennlig, hvor drømmescenariet kanskje er å ha spillelæreren på en app på telefonen med mulighet til god lyd og minimal forsinkelse.

Det musikalske utbyttet av workshopene kom fram gjennom økende kvalitet på samspillet til studentene i prosjektperioden, antakelig på grunn av øvingen på nett (rett i øret) i kombinasjon med analoge samspillsituasjoner og diskusjonene om vi hadde om samspill i prosjektet. I tillegg kommer selvsagt tiden lagt ned på å øve sammen på workshopdagene.

En solid dose ideer kommer opp i løpet av workshopene som resultat av dialogen mellom studentene og forskerne/prosjektlederne, både på det tekniske og pedagogiske, noe som er veldig lovende og inspirerende.

Les mer

Her kan du lese mer om prosjektet "No Delay"

Artikler relevante

Publisert: 1. feb. 2022 — Oppdatert: 11. jan. 2024