«No delay?»

One of the biggest challenges for remote music teaching is that audio delays make it all but pointless to try to perform together. The synchronicity and quality of the sound are key elements when teaching a musical instrument. Without these, the teaching plans have to be adjusted to the extent that the very core of the teaching is practically lost.

So-called “low latency” ensemble performance over digital networks has been possible for a number of years, assuming you have access to fast and robust network lines. However, access to high-speed networks has been limited, and the available software has been difficult to install and use. In order to achieve minimal delay, these set-ups need hardware that has been optimised for the purpose. At the Tromsø Conservatoire (Arctic University of Norway), we have developed a concept that largely solves the problem for users wishing to adopt such technology. The concept has been trialled in collaboration with students and colleagues since April 2020, and in the 2021–2022 academic year, we conducted an R&D project with brass students at the conservatoire to try out the didactic potential of the technology. The relevance of the project to higher music education is, therefore, as much to do with the didactic aspects of digital education as the technical aspects. It will also be able to inspire and inform the field in both areas.

In this paper, we will be presenting our survey of teaching methods and technology used in distance teaching of principal instruments and chamber music when using novel technology for low latency and good sound quality over the internet. Through an action-orientated study of lessons and workshops with two brass students in higher education, we have collected quantitative data to be able to identify which opportunities and limitations that exist in online instrumental tuition using low-latency technology.

De største utfordringene med digital undervisning som vi diskuterte underveis i prosjektet, var i tråd med tidligere erfaringer og studier; at savnet av kroppslig og visuelt nærvær er større i musikalsk samspill enn i vanlige nettmøter. Fysisk nærvær er vesentligere i samspill og undervisning enn man kanskje legger merke til i live-undervisning. Det var også det første studentene snakket om når vi diskuterte hva som er forskjellen på live-undervisning og nettbaserte spilletimer. Musikkundervisning er mer likt det å danse sammen, altså bevege seg sammen, enn vi kanskje er klar over i det daglige.

En annen erfaring vi gjorde, var at det tekniske oppsettet tar tid, også etter at timene hadde startet, med justeringer av lyd og utstyr. Dette er stort sett ikke noe problem hvis oppsettet står fast i lokalene som brukes. Studentene kom på flere områder med forslag til videreutvikling av boksene og det tekniske. Det er en åpenbar ulempe med denne typen oppsett at det ofte kreves en datakyndig person/tekniker tilstede, og brukervennlighet står helt sentralt i videreutviklingen av «No Delay»-prosjektet.

På den musikalske siden, er det i hovedsak det som gjelder musikalsk uttrykk hvor studentene opplever utfordringer. De sier eksempelvis at de føler at de «begrenser seg» dynamisk. De må ikke spille for sterkt eller for svakt fordi at det kan gå ut over samspill-soundet. De sier også at det naturlig blir mindre jobbing med intonasjon og klang når man ikke er i samme rom.

Studentene gjentok flere ganger at det lyttemessig til tider var en bedre opplevelse på nett enn live, fordi de kunne høre alle stemmene like godt (bedre balanse), og at de hørte de andre stemmene bedre i hodetelefonene: «lyden rett i øret» Dette forsterkes av at de ikke kunne stole på visuelle ques og forstyrrelser i rommet, og dermed måtte belage seg på en mer aktiv lytting.

Studentene vektla også at den verbale dialogen er annerledes uten forsinkelse, og at dette er overraskende viktig i undervisningen for at samtalen skal oppleves som naturlig og likeverdig: «Samtalen flyter mye bedre enn på Zoom».

Den åpenbare fordelen med muligheten til god lyd og liten forsinkelse på nett, er at du kan få øvd/repetert sammen uavhengig av hvor du bor/befinner deg (i hele verden). Vi diskuterte muligheter til hyre inn hvem som helst av helter fra hele verden for å høre på, diskutere fag og å få undervisning. Her er det fremdeles mye upløyd mark.

Læringspunkter

Det kom fram ideer til nye spørsmål og utprøving. Eksempelvis snakket vi om akustikk: hvilken type rom kan det vært lurt å utforske i, og hva med å prøve i forskjellige konsertsaler etc.? Eller: hva med å bruke boksene når musikerne sitter i samme rom – for å få hverandre «rett i øret» der også? På den tekniske siden var det spesielt hvordan oppsettet kan gjøres enda mer brukervennlig, hvor drømmescenariet kanskje er å ha spillelæreren på en app på telefonen med mulighet til god lyd og minimal forsinkelse.

Det musikalske utbyttet av workshopene kom fram gjennom økende kvalitet på samspillet til studentene i prosjektperioden, antakelig på grunn av øvingen på nett (rett i øret) i kombinasjon med analoge samspillsituasjoner og diskusjonene om vi hadde om samspill i prosjektet. I tillegg kommer selvsagt tiden lagt ned på å øve sammen på workshopdagene.

En solid dose ideer kommer opp i løpet av workshopene som resultat av dialogen mellom studentene og oss, både på det tekniske og pedagogiske, noe som er veldig lovende og inspirerende.

Her kan du lese mer om prosjektet "No Delay"

• Blix, H. S. (2023). «No delay?» – Om å undervise på avstand med minimal digital lydforsinkelse Podium, et FoU-magasin ved UiT Musikkonservatoriet
• Presentasjon av boksene på Senter for talentutviklings hjemmeside