Forståelse av gjentakelse som fenomen
Verden er full av gjentakelser: i naturens sykluser, i hverdagens rutiner eller i vår tilbakevendende lytting til favorittsangen vår. Gjentakelse står også sentralt i musikkterapi. Vi finner gjentakelse av sanger, musikalske elementer, kroppslige uttrykk, verbale fraser eller i hvordan terapisesjoner er bygget opp. Men hvorfor gjentar vi? Hva innebærer gjentakelse i musikkterapi? Hvilke funksjoner kan gjentakelse ha i musikkterapi? Finnes det gode og dårlige gjentakelser? Hva kjennetegner i så fall dem?
Tre forskjellige caser
Disse spørsmålene har Kjersti Johansson utforsket i sitt doktorgradsprosjekt. Gjennom en kvalitativ studie har hun undersøkt gjentakelse i tre forskjellige caser: musikkterapi med en person med demens, med et barn med autisme og med en person med en schizofrenilignende diagnose. Studien bygger på videoobservasjon av musikkterapisesjoner samt intervjuer med de involverte musikkterapeutene.
Strukturerende gjentakelse
Viktige funn Johansson har gjort er hvordan gjentakelse skaper en ramme eller struktur, både på tvers av og innad i sesjoner. Slike gjentakelser skaper tydelighet og forutsigbarhet. Dette kan fremme forståelse, deltakelse, spontanitet og humor. Det kan skape kontinuitet og følelse av trygghet.
«Gjentakelse og forskjell» og «langsom musikkterapi»
I avhandlingen fremhever hun også to andre temaer, gjentakelse og forskjell og langsom musikkterapi. I «gjentakelse og forskjell» diskuterer Johansson hva som kjennetegner god og dårlig gjentakelse. Den dårlige gjentakelsen knyttes til reproduksjon, regelbundethet og likhet, mens den gode gjentakelsen inkluderer åpenhet, fleksibilitet og forskjell. God musikkterapeutisk gjentakelse er ikke kun en gjentakelse med en ytre forskjell, men en gjentakelse som bekrefter forskjell, og som gjør en forskjell. I «langsom musikkterapi» fremheves hvordan gjentakelse kan påvirke vår opplevelse av tid – den forankrer oss i øyeblikket og utdyper dette ved å la oss dvele i det.
Om Kjersti Johansson
Kjersti Johansson er utdannet musikkterapeut fra Norges musikkhøgskole. Hun har arbeidet som musikkterapeut innen det spesialpedagogiske feltet, med en særlig interesse for barn med multifunksjonshemming.
NMH-publikasjoner 2017:9
