Samarbeid er helt sentralt i populærmusikkutdanning. Elever vever musikalske verdener sammen på tvers av klasserom, øvingsrom og bandrom gjennom en rekke unike situasjoner. Instrumentene og kroppene deres bærer med seg fortellinger om sjangerkonvensjoner og kjønnete forventninger. Musikalsk samarbeid skaper nye forbindelser – både skjulte og synlige, bevisste og ubevisste – og åpner opp for nye musikalske uttrykk. Avhandlingen følger elevene og undersøker hvordan dybdelæring utvikles gjennom felles praksiser og identitetsutvikling.
Gjennom deltakende observasjon og kvalitative intervjuer med elgitar- og basselever ved musikklinjer i videregående skole undersøker Gaute Storsve hvordan elever med ulike kjønnsidentiteter opplever fruktbare forbindelser, men også ulik tilgang til samarbeidsnettverkene som former deres musikalske liv. Studien synliggjør hvordan læring oppstår i relasjoner mellom mennesker, rom, sjangerkonvensjoner og materialer. Den viser også hvordan unge musikere utvikler seg, skaper og finner sin plass innenfor populærmusikkens økologier.
Innsiktene som formidles gjennom tre fagfellevurderte artikler og en kappe, inviterer leseren til å forstå læring som noe som vokser gjennom sammenfiltringer heller enn en lineær progresjon: sammenfiltringer av rom elevene beveger seg i, lyder de søker seg mot, forventninger de forhandler om og identiteter de former i samspill med andre. Avhandlingen belyser de subtile kreftene som åpner opp performative muligheter for noen og begrenser dem for andre, og tilbyr reflekterende perspektiver for pedagoger, forskere og musikere med interesse for de levde realitetene i samarbeidsbaserte musikkpraksiser.