Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter. Nye ideer, prinsipper og verktøy for vurdering tas i bruk i samtlige skolefag, inkludert musikkfaget.
John Vinge redegjør i denne avhandlingen for hvordan 14 lærere i ungdomsskolen praktiserer, begrunner og opplever elevvurdering i sine musikkfag. Han beskriver hvordan ulike vurderingsutfordringer skapes i relasjonene mellom strukturer rundt musikkfaget og strukturer innvevd i de musikkfaglige læringsaktivitetene som utøves i klasserommet.
Vurdering i musikkfaget i skolen er tradisjonelt forbundet med mange utfordringer. Faget har et bredt kunnskapsgrunnlag med både kunstneriske, håndverksmessige og vitenskapelige dimensjoner. Undervisningen søker å kultivere elevenes kunnskaper, ferdigheter og holdninger gjennom praktiske, skapende og teoretiske aktiviteter. Hvilke vurderingsformer brukes for å måle elevenes læring i et slikt fag? Hvordan klarer læreren å gi individuelle tilbakemeldinger i et fag med få timer, mange elever og flere klasser? Hvordan takler musikklæreren krav til likebehandling av elevene i et fag preget av mangfold i instrumenter og musikerroller? Hvordan begrunner læreren elevvurderinger i skapende aktiviteter hvis målet er å stimulere elevenes kreativitet? Og hvordan kan den enkelte musikklærer på den enkelte skole være sikker på at han eller hun ikke stiller for strenge eller for milde krav?
Vinge beskriver hvordan lærerne forholder seg til slike utfordringer og hvilke løsninger de velger. Gjennom ulike strategier forhandler lærerne mellom elevenes, fagets og sine egne behov og intensjoner. Avhandlingens resultater tyder på at et økt generelt fokus på vurdering i skolen preger skolens musikkfag og på ulike måter regulerer lærernes valg av innhold og aktivitetsformer. Avhandlingen gir viktige bidrag til forståelsen av et sentralt problemfelt i musikkfaglig praksis som er lite undersøkt i musikkpedagogisk forskning.
- NMH-publikasjoner 2014:1.
