Musikken har han skrevet selv, og utviklet sammen med verdens beste band. Inspirert av hip-hop, punk, jazz og dansemusikk lager han poplåter på sørlandsdialekt som låter noe hedensk og høylytt.
Det siste året har blitt brukt på å skrive om skam, kjærlighet, forsoning, aldring, ting som starter, ting som tar slutt, og ting som ikke beveger seg. Det å elske, det å gi opp, det å kunne se mennesker i øynene igjen og kanskje etter hvert å gro en ryggrad. Et utvalg av disse låtene blir spilt på Nasjonal jazzscene 25. mai.
