Tiden mellom tiden

Det virker ikke som jazz-saksofonist Sivert Stette har tenkt på seg selv som et renessansemenneske når han svarer på spørsmål om prosjektet sitt. Likevel er han både initiativtaker, komponist, utøver og tekstforfatter på Stette Collectives andre konsert. Han har til og med designet konsertplakat selv, og som om ikke det var nok, studerer han musikkpedagogikk – en linje som er kjent for ha mange obligatoriske fag. Hvordan får han til så mange ting på en gang?

– Det handler egentlig bare om å ha lyst til å gjøre noe, og så gjøre det. Så må man passe på å sove nok og gå litt tur, så ordner alt seg. Det er fint å ikke bare være kreativ på én måte. Det blir en slags oppadgående sirkel der kreativt utløp via å skrive, kommer ut i saksofonspillet også, på en måte, reflekterer han.

I tillegg til tur og søvn, har han tro på å gå på konserter og generelt ta godt vare på seg selv i den travle studiehverdagen. Selv har han heldigvis lett for å bli inspirert, og det hele har selvsagt en stor belønning:

– Det er fryktelig stas å se ting man har laga bli satt ut i livet.

Selv om Stette Collective spiller sin andre konsert, har ikke ensemblet faste medlemmer.

– Det finnes så vanvittig mange bra musikere der ute, og det ville være rart å ikke ønske andre velkommen, sier komponisten, som gjerne prøver å skrive for spesifikke musikere i ensemblet, der deres unike kvaliteter kommer frem. På neste prosjekt er det kanskje nye utøvere som får personlig skreddersydde toner.

– De som spiller i bandet nå jo er tullete dyktige. I tillegg til å være fine folk. Det er stas! legger han til.

Stette forteller at stykket hans, Mellomtiden, er inspirert av arkitekturfenomenet «liminal space», som betyr rom mellom rom – rom som eksisterer kun for å ta deg fra A til B, der formålet ikke er å oppholde seg der.

– Psykologien tilpasset begrepet til å beskrive «øyeblikk mellom øyeblikk», som en slags tilstand der man er mer tilbøyelig til å dagdrømme, sose og gå inn i sitt eget hode, forklarer han. – Jeg syntes det var vakkert med tiden mellom tiden. Mellomtiden!

Konseptet skapte grobunn for både nye musikalske ideer, som med tittelen «Offline», en sats som reflekterer rundt dissosiasjon og dagdrømming.

– Og følelsen av at man bør fortelle noe mer enn det man får til med «bare» lyd.

Det er første gang Stette har skrevet tekster i kombinasjon med musikk, og på konserten får vi høre to dikt, og en sangtekst til slutt.

– Diktene ble faktisk til da jeg satt og skulle skrive musikken, og ville konkretisere hva jeg ville frem til.

Egentlig skrev han dem bare for sin egen del, men noen ble med videre, og den som hører godt etter kan få med seg referanser til Stravinskij, Mingus, Ornette Coleman, Bartók og Bendik Hofseth på kjøpet. Og ikke minst:

– Musikken er nokså inspirert av mine helter i Scheen og Trondheim Jazzorkester.