Improvisasjon er en fordypning i det forgjengelige og en dyrking av øyeblikket. Hvordan legger utøvere til rette for at øyeblikket skal låte mest mulig tilfredsstillende? Hvordan forbereder de seg? Forholder de seg ulikt til de improviserte øyeblikkene på scenen og i lydstudio? Hvordan forholder de seg til verkbegrepet?
Grundig forberedt improvisasjon
Improvisasjon er en viktig bestanddel i mange musikkformer og, slik den britiske gitaristen Derek Bailey påpekte, må dessuten menneskets første musisering nødvendigvis ha vært improvisatorisk. Improvisasjon er også dagligdags, noe vi gjør når plan a ryker. Når eplekaka faller i gulvet på vei ut av ovnen, improviserer vi fram en plan b. Improvisasjon krever spontanitet og en evne til å omstille seg. Store norske leksikons definisjon av begrepet, skiller dessuten mellom den dagligdagse improviseringen og hva begrepet rommer i kunst og musikk: «I dagligtale brukes ordet improvisasjon ofte om noe som er helt uforberedt og tatt på sparket. Dette er til forskjell fra hvordan ordet brukes i kunst og musikk. Der er improvisasjon et resultat av grundige forberedelser».
Å improvisere krever både spontanitet og en evne til å omstille seg, både i dagligdags forstand og innen kunst og musikk. Samtidig er improvisasjon også gjenstand for grundige forberedelser. Dette er selvsagt for musikere som har improvisasjon som arbeidsmetode. Likevel er det spontanitet, det uvisse og håndteringen av det ukjente som ofte vektlegges i omtale av musikalsk improvisasjon. Prosjektet har som mål å bidra til økt fokus på hvordan improviserende utøvere forbereder seg til å være «spontane i øyeblikket».
Mer om prosjektet
Prosjektet baserer seg på kunstnerisk utviklingsarbeid, litteratur og intervjuer med utøvere, lærere og stipendiater, blant annet fra Norges musikkhøgskole. Prosjektet ledes av Ivar Grydeland og er et bidrag til Norsk kulturråds forskningsprosjekt Skapende praksiser i musikk, der prosjektet har mottatt støtte.
