Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Sigrid Egtvedt: Musikkpraksis i Norge i første halvdel av 1800-tallet.

Portrettbilde i sort-hvitt av Sigrid Egtvedt

Hva kan vi lære om norsk musikkpraksis på tidlig 1800-tall gjennom godseier og riksforsamlingsmann Jacob Aalls (1773-1844) notesamling?

Fagområde: Oppføringspraksis.

Sammendrag

Tittel: "Jeg spilte ham i søvn med min fløyte". En studie av norsk musikkpraksis med utgangspunkt i notesamlingen etter Jacob Aall (1773-1844).

Jacob Aall var eier av Næs jernverk. Han var med i riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814, og var senere stortingsmann. Aall var også en ivrig fløytist, og hadde en stor samling av fløytenoter. Denne notesamlingen er utgangspunktet for Egtvedts studie, som tar for seg en musikkpraksis i Arendal og Næs på første halvdel av 1800-tallet.

Prosjektets målsetting er å beskrive musikkpraksisen knyttet til Aalls notesamling, også som eksempel på hvordan fløyta var i bruk i Norge rundt 1800. Egtvedt prøver å forstå musikkpraksisen i lys av notesamlingen og kontekstuelle forhold i samtiden. Notesamlingen er ikke lenger intakt, men deler av den finnes på Nasjonalbiblioteket. Egtvedthar rekonstruert Aalls samling slik den så ut i 1818, og kartlagt det miljøet hvor notene har vært i bruk. Jeg har lett etter beskrivelser av musikkhendelser i Aalls hjem ved Næs Jernverk og i de musikalske og dramatiske selskapene i Arendal på første halvdel av 1800-tallet.

Fløyta inngikk i praksisen side om side med andre instrumenter, og med andre estetiske uttrykk. Beskrivelsene av Aalls fløytespill gir oss muligheten til å gå i dybden og beskrive konkrete musikkhendelser og gjøre analyser av praksisen. Der andre praksisbeskrivelser holder seg på embets- eller institusjonsnivå, gjør dette materialet det mulig å beskrive en musikkpraksis på et individuelt og lokalt nivå. Jacob Aalls liv som rød tråd igjennom det hele. Materialet gjør det også mulig å beskrive Aalls musikkutøving som en del av en større, kontinental dilettantpraksis.

I studien benyttes Bourdieus begrepsapparat for å beskrive og analysere materialet og til å forstå dynamikken i praksisen. Denne praksisen beskrives som et felt med gitte spilleregler, og med styringsmekanismene habitus og kapital.

Selve notesamlingen forstås altså som en av forutsetningene for den praksisen studien tar for seg. Når samlingen settes i forbindelse med den aktuelle musikkpraksisen og kontekstuelle forhold som belyser hvordan samlingen har vært i bruk, blir det mulig å diskutere spørsmål som: Hvem spilte musikken sammen med Aall? Hvordan foregikk musiseringen? Hvilken musikkompetanse hadde Jacob Aall og utøverne som spilte? Hvorfor ga det mening for utøverne å bruke så mye tid på dette? Hvorfor opphørte praksisen?

Ved å forstå hvordan repertoaret har vært i bruk, er målet at studien kan gi en dypere forståelse for et nesten glemt repertoar.


Artikler relevante

Publisert: 17. okt. 2016 — Oppdatert: 12. des. 2022