I løpet av de siste 50 år har det utviklet seg et nytt repertoar innenfor samtidsmusikken som i mange henseender bryter med den spilletekniske rollen musikeren hittil har hatt. Formålet med Ornings prosjekt har vært å dokumentere denne nye rollen med utgangspunkt i grensesprengende verker av fire sentrale samtidskomponister: Morton Feldman, Helmut Lachenmann, Klaus K. Hübler, og Simon Steen-Andersen.
Verkenes estetiske styrke og tydelighet har gitt rike muligheter til å utforske nye tilnærminger til musikken, ressurser og kompetansen som kreves, og de utfordringer de representerer. Denne kunnskapen bidrar til å formulere en fremføringspraksis, og å forstå hvordan musikerrollen har utviklet seg fra 1950. Ornings studie kretser rundt fire hovedtemaer: Notasjon, Werktreue (troskap til verket/partituret/komponisten), idiomatikk og kroppen (den fysiske forholdet mellom instrument og utøver).
Tanja Orning argumenterer for at utøveren trenger nye ferdigheter og kompetanse for dette repertoaret, og undersøker disse nye kravene gjennom sin egen praksis som cellist. I undersøkelsen av musikerrollen og musikk som klingende har Orning brukt ulike metodiske og teoretiske perspektiver. I utforskningen har hun brukt kunstnerisk praksis som verktøy eller metode, noe som også plasserer studien innenfor Artistic Research.
Selv om prosjektet tematisk begrenser seg til cellorepertoaret, er ambisjonen å bidra til diskursen på forskningsfeltet omkring fremføringspraksis for utøvere, dirigenter og musikkforskere. I tillegg til avhandlingen, er det kunstneriske resultat av prosjektet en DVD-innspilling der Orning fremfører verkene.
Ph.d.-avhandling
Avhandlingen består av en monografi og en DVD. Den er skrevet på engelsk.
Avhandlingen er tilgjengelig i NMHs digitale vitenarkiv Brage.
