Gå til hovedinnhold
Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music Søk

Fri fugl

Kristina Fransson foran en hvit dør på gul vegg, med trompetveske i hånda

Med trompet kombinert med live-elektronikk jobber Kristina Fransson med ett mål for øyet – å overraske øret.

Som trompetist med klassisk bakgrunn kjente Kristina Fransson på en trang til å ha friere tøyler. Løsningen ble Det frie kandidatstudiet (FRIKA) på Musikkhøgskolen, der hun kom inn som multi- instrumentalist.

– Det er en fantastisk mulighet å bli eksponert for så stor frihet. Her får jeg velge helt selv hva jeg vil gjøre, forteller Fransson som raskt tilbrakte det meste av tiden på skolen i jazzmiljøet.

Blant vellet av muligheter studiet byr på, troner trompet kombinert med (live-)elektronikk øverst av hva hun vil.

Hva er det som fascinerer deg med elektronikk?

– Man kan forlenge akustiske instrumenter til de grader! Å vri og vrenge på live-input fra for eksempel trompeten, er absolutt det gøyeste. Man kan gjøre så ufattelig mye med forskjellige parametere. Jeg blir fort ganske maksimalistisk av meg, som både er kult og kanskje litt naivt. Det er jo en utrolig god følelse å live kunne lage så mye lyd bare gjennom en mikrofon og laptop. Det er også spennende med uforutsigbarheten elektronikk kan skape.

Nærbilde, Kristina Fransson med trompet

Lager egne rammer

Fransson innrømmer at improvisasjon har vært som en ny verden for henne.

– Det var veldig nytt for meg, men også veldig riktig. Det er litt skummelt å være dårlig på noe på Musikkhøgskolen, men jeg er sinnsykt glad for at jeg hev meg ut i det. Jeg elsker det tette samspillet, muligheten til å skape noe sammen, lage et nytt språk. Kjenne på den sitrende følelsen av at jeg i nuet kan spille akkurat det jeg vil.

Med bakgrunn fra klassisk musikk, føles det litt som at hun har sneket seg inn bakveien på jazzlinja, i følge Fransson.

Kan den uendelige mengden av valg du står overfor også by på utfordringer?

– Det finnes virkelig ingen fasit på hvordan elektronikk kan brukes. Det er vilt med muligheter, så man kan bruke timevis på å teste ut. Jeg synes det er givende å sette noen rammer eller regler for meg selv, og prøve å høre for meg hva jeg vil lage. Når man jobber med elektronikk bygger man på en måte et instrument inne i en datamaskin. Noe som er unikt fra person til person. Det blir et veldig personlig instrument. Jeg som driver med elektronikk skjønner egentlig ikke hva andre som driver med samme instrument holder på med, ler Fransson.

– Ingen er ferdige utlærte etter en bachelor – å være musiker er en livslang utvikling.

Kristina Fransson Trompetist
Kristna Fransson med trompet i hånda, ser mot vindu og ler

Tørre å være dårlig

Hun liker tanken på å være allsidig. Noe som iblant føles litt motsatt av spesialiseringen på skolen.

– Det er ufattelig bra for å oppnå kvalitet og spisse musikere, men vi trenger alle mulige typer musikere. Alle trompetister kan ikke være smellgode på det samme.

Hva slags egenskaper kommer godt med slik du jobber?

– Nysgjerrighet! Å være villig til å kaste seg ut i noe man ikke kan så godt. Tørre å være dårlig, i hvert fall innenfor veggene på Musikkhøgskolen.

Gis det for mye opplæring i rette måter å spille på?

– Det spørs hva man vil. Jeg tenker på FRIKA som et fantastisk studie, der man får dyrket seg selv som musiker. En tilværelse som er rettet veldig mot frilanslivet jeg skal inn i. Man må aktivt ta valg og begrunne hva man faktisk vil drive med. Når jeg syr sammen timeplanen min, kan jeg samtidig bli i tvil om jeg mister mye som er obligatorisk for andre. Jeg har kanskje kombinasjoner av fag som ikke bygger på hverandre, og går på en måte glipp av et løp. Når alt er lov, er det jo jeg selv som står ansvarlig for kvalitetsstempelet. Likevel er det få plasser med så mange stiler, ivrige musikere og ressurser samlet på ett bygg. Det er en unik mulighet til å teste ut alt man lurer på. Men ingen er ferdige utlærte etter en bachelor – å være musiker er en livslang utvikling.

Kristina Fransson på gatehjørne med trompetveske i hånda

Miste tid og sted

Å lage gode minner sammen med folk, er et mål for den fremtidige musikertilværelsen hennes.

Hvor håper du at du er om 10 år?

– Jeg trives veldig godt i et band, et ensemble eller en setting der jeg kan være en med frie tøyler. Med elektronikk kan man få en annen dimensjon i lydbildet. Man kan både forsterke selve volumet, men også strekke musikken på andre måter. Bryte opp eller tilføre lyder som ikke hører hjemme i musikken, og som skaper store kontraster. Spesielt i pop-musikk synes jeg det er kult å rive og slite litt i ting og overraske øret. Akkurat nå drømmer jeg om muligheten til å få spille mye forskjellig, og skape musikken jeg hører for meg. Være en slags pakke som blir dratt inn for å fargelegge både i impro, pop, jazz, samtid og mye mer.

Hva vil du med musikken?

– Å skape et personlig uttrykk og kjenne på følelsen av å bli revet med. Det lever jeg lenge på. For medmusikere rundt meg liker jeg tanken på å gjøre hverandre gode. Jeg har lyst å kunne dele, lære, bli inspirert og inspirere de rundt meg. Skape øyeblikk i musikken sammen der man mister litt tid og sted. Å sluke lyttere inn i denne opplevelsen er absolutt en drøm.