Stadig stramme tider

Økningen i tildeling fra i fjor tilsvarer omtrent lønns- og prisveksten. Regner vi økningen på enkelte poster opp mot kutt på andre, er totalen fortsatt stram. Se tall og detaljer nederst i saken.

– Slik sett ligger det ingen stor dramatikk i tallene i statsbudsjettet for neste år, men heller ingen store lettelser, sier Kvalbein.

På pluss-sida gir en gledelig økning i studiepoengproduksjonen og økning i avlagte doktorgrader i 2022 positivt utslag i 2024-budsjettet med cirka 5,5 millioner kroner. Samtidig vil kutt i studieplasser og andre kutt mer enn utligne dette «overskuddet».

Enkelte forslag bekymrer spesielt, som at Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (PKU), foreslås lagt ned.

– At denne konkurransearenaen er foreslått fjernet, uten å ha et alternativ klart, er en degradering av kunstnerisk utviklingsarbeid. Dessverre sammenfaller kutt i PKU med andre kutt til frie forskningsmidler, noe også andre institusjoner reagerer på. Det er rett og slett nokså frekt, sier viserektor for forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, Sidsel Karlsen.

En rekke medarbeidere på NMH har søkt og fått midler via PKU-ordningen, som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) har forvaltet. Eksempelvis har prosjektene Craftmanship, Extended Composition og Unromantic ikke kunnet blitt realisert uten PKU. Her har NMHs medarbeidere konkurrert om midler, på lignende måte som søkere til Norges Forskningsråd gjør på vitenskapelig side.

– Kunstnerisk utviklingsarbeid er en forskningsgren lovfestet på lik linje med vitenskapelige forskningsgrener. At ordningen fjernes med et pennestrøk og at midlene deles ut til noen få store institusjoner er udemokratisk og uforståelig i dette bildet, sier prorektor Morten Qvenild.

Lederne ved Norges musikkhøgskole, Arkitektur- og Designhøgskolen, og Kunsthøgskolen i Oslo har vært i kontakt med flere stortingspolitikere om situasjonen for kunstutdanningene framover. Her tas både PKU, finansieringen av utdanningene og stipendordninger for studenter fra utenfor EØS-området opp.

Førstkommende torsdag, 12. oktober, blir det også en interpellasjon i Stortinget ved Kari-Anne Jønnes (H) om kunstutdanningene. Der får ministeren spørsmål om hvordan regjeringen vil sikre kvaliteten på disse framover, og du kan følge ordskiftet her når det er klart (stortinget.no).

Norges musikkhøgskole er i forslag til statsbudsjett for 2024 tildelt til sammen 333,7 millioner kroner, og slik fordeler postene seg:

Økninger

• NMHs budsjett i 2024 øker med 13,9 millioner kroner på grunn av alminnelig lønns- og prisjustering. Dette er ingen egentlig budsjettøkning, men det som skal til for å holde bevilgningen på uendret nivå, i en tid med stor prisvekst (inflasjon).
• Samtidig øker NMHs budsjett i 2024 med 5,6 millioner kroner fordi vi har produsert godt med studiepoeng og doktorgradskandidater i 2022. Dette kalles «resultatmidler».
• Musikkhøgskolen har også fått en tilsynelatende budsjettøkning på 3,1 millioner kroner til kunstnerisk utviklingsarbeid. Dette er ikke en reell budsjettøkning for NMH, men tilsvarer midler vi tidligere har fått (se over) gjennom søknader til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Disse pengene er altså flyttet fra budsjettet til det nå nedleggingstruede «Program for kunstnerisk utviklingsarbeid», (PKU), og foreslås fra 2024 å deles ut direkte til NMH og andre institusjoner som pleier få midler til kunstnerisk utviklingsarbeid.

Inndragninger (nedskjæringer)

NMH har også fått inndragninger på budsjettet:

• Det første kuttet gjelder studieplasser på 3,8 millioner kroner. Her videreføres de varslede kutt om ble startet i 2023-budsjettet, som forventet. Disse kuttene vil bli videreført med ytterligere nedskjæringer hvert år fram til 2028.
• NMH og andre institusjoner har også fått inndragning av flere «koronamidler»: NMHs tildelte stipendiatstillinger under pandemien trekkes nå i 2024 med 1 million kroner. Denne nedskjæringen vil bli videreført med et dobbelt så stort kutt i 2025.
• Departementet foreslår også å kutte 0,9 mill. kr av NMHs budsjett, som en oppfølging av Stortingets vedtak om å kreve inn penger fra søkere fra utenfor EØS-området. Når noen av utenlandsstudentene våre klarer å betale skolepenger regner myndighetene det som en inntekt for NMH, og kuttene vil altså blir videreført i åra framover.
• Musikkhøgskolen har også fått en inndragning på til sammen 4,1 millioner kroner til "Inndekning til satsinger" i sektoren, inkludert et lite kutt for å stimulere til effektive kontorleieavtaler. «Satsninger» er ekstra tildelinger til områder regjeringen vil styrke, som forsking på kunstig intelligens og andre felt innenfor teknologi og helse, og kommer altså ikke NMH til gode, tvert imot.

Hvor mye mer som vil bli kuttet i 2025 er vanskelig å si noe om nå. I sum representerer budsjettene vi ser nå, en betydelig og varig reduksjon i bevilgningene til NMH.

Nærskjæringene vil fortsette å ha effekt i tiden som kommer, og i og med 2024-budsjettet er NMHs situasjon faktisk forverret. I 2023-budsjetttet fikk vi varsel om inndragning av studieplasser, der budsjettkuttene vil øke på fram til 2028, til et samlet årlig omfang på 12,5 millioner kroner.

2024-budsjettet har foreslått kutt på cirka 5 millioner kroner mer enn i 2023, se over, de to første kulepunktene om inndragning av studieplasser. Disse nedskjæringene vil bli videreført og økt de nærmeste årene. Kort sagt:

– Innsparingstiltakene i år hjelper, men NMH drives fortsatt for dyrt. Det betyr at vi må fortsette med tiltakene vi har startet på i 2023, med mål om å bringe budsjettet i balanse. Og det er viktig at vi lager et realistisk og fornuftig budsjett for 2024 innenfor de rammene vi har, sier økonomisjef Kai Øderud.