Gir rom for multikunstneren

Timevis med spilletimer på kulturskolen til tross, da Sunniva Shaw nådde tenårene føltes cello ganske ukult. Hun prøvde seg på trommer og bass, ville spille i rockeband, men tenkte at det ikke gikk an å dra opp en cello i en slik sammenheng.

– Jeg fant aldri helt plassen min i det klassiske miljøet, med terping på etyder og nitidig øving på det ene instrumentet, forteller Sunniva Shaw.

På videregående søkte hun seg til musikklinja på Oslo by steinerskole. Der ble musikkgnisten vekket til live igjen.

– Jeg fikk en utrolig dyktig lærer, som lot meg velge hva jeg skulle spille. Samtidig som det ble stilt krav til en forbedringskurve på det klassiske. Jeg skjønte at jeg ikke nødvendigvis trenger å være solist eller spille i orkester, men kan finne andre måter å bruke celloen på, forteller Shaw.

Med utvidet horisont ble brorens gitarpedaler plugget til celloen. Hun begynte å loope, leke seg med teknologien og lot seg inspirere av alt fra grunge-musikk til gamle MTV unplugged-sendinger.

Siden har musikkarrieren tatt mange retninger. Sunniva Shaw fant aldri en plass i utdanningssystemet etter videregående, men bega seg ut på en heseblesende og uforutsigbar frilanstilværelse. Fra å være stryker i visepop-band, til å jobbe med malawiske musikere og afrikanske rytmer, eller utforske celloens muligheter til effektmakeri med elektronikabandet «Jouska». Stadig supplert av deltidsjobber ved siden av musikken, for å få det til å gå rundt.

– Da jeg fant ut om Det frie kandidatstudiet FRIKA, ble jeg overlykkelig. Tidligere har det kun vært mulig å velge mellom pop, klassisk eller jazz hvis man vil inn på en musikkskole på høyt nivå. Nå får jeg derimot anledning til å skreddersy mitt eget studium. Det rommer skapende prosjekter som ikke nødvendigvis passer inn i de tradisjonelle kandidatstudiene.

Til høsten begynner Shaw på Norges musikkhøgskole i klasse med syv andre. I løpet av de neste fire årene vil klassene i samlet antall telle 24 FRIKA-studenter, som slik skaper sin egen musikalske nisje. De har en del obligatoriske støtteemner, men innholdet i studiet blir lagt opp individuelt for den enkelte student.

Skolen påpeker at det stilles store krav til selvstendighet og originalitet.

– Vi har hatt Det frie kandidatstudiet ganske lenge som tilbud, men tidligere vært restriktive med å ta opp studenter. Denne typen søkere har blitt betraktet som unntak. Nå har vi gjort en mentalitetsendring, forteller rektor ved Norges musikkhøgskole, Peter Tornquist.

FRIKA-satsningen er et skritt i retning av større mangfold og rekruttering av andre stundentgrupper til skolen. Å favne ungdom med flere talenter som ikke ønsker å spesialisere seg så snevert som musikere vanligvis gjør innenfor utdanningsinstitusjoner i dag.

– Det er sjelden du spesialiserer deg på to idretter og er både fotballspiller og håndballspiller. Sånn har det vært på musikkfeltet også. Du tvinges tidlig til å gjøre et valg. Men FRIKA er et tilbud hvor vi sier at det faktisk er mulig å bli god på flere ting samtidig. Det øker bredden på ditt talent og møter en utvikling i arbeidslivet vi er nysgjerrige på. Skal du klare deg godt i musikkbransjen i dag, hjelper det å ha flere bein å stå på. Men du må være like god på begge bein, påpeker Tornquist.

Ut av bobla

Drar man linjene tilbake til renessansen og definisjonen på en god musiker, gjaldt det nettopp å være god på flere ting.

– Musikerne dekket mange funksjoner. Du komponerte, improviserte, kunne spille flere instrumenter, lede et orkester og skrive på bestilling. Du kunne gjerne også skrive dikt og resitere gresk filosofi, men så langt har vi ikke strukket det enda, ler Tornquist.

Selv tror Sunniva Shaw det er viktig å ikke låse seg til et gammeldags ideal om å stille seg objektiv til det folk liker for «kunstens skyld». Å finne veien ut av den klassiske musikkbobla, kan være en fordel i dagens musikkbransje, i følge Shaw.

– Med FRIKA viser Musikkhøgskolen en respekt og seriøsitet rundt det å drive med populærmusikk. Jeg ønsker å utforske celloens sider, bryte grenser mellom sjangre og kombinere elektronikk med et klassisk instrument. Å ende opp med min egen musikalske grøt, smiler Shaw, som gleder seg til å starte opp til høsten.

Da Musikkhøgskolen gjennomførte opptaksprøvene til årets FRIKA-klasse, ble over halvparten av de som ble tatt opp plassert på topp av sine respektive juryer.

– Det er ikke bare «sære» studenter, men ofte de beste søkerne som har valgt seg til det frie kandidatstudiet. Vi tror fremtidens musikere i stor grad vil være allsidige multikunstnere, påpeker Peter Tornquist.