Rune Rebne: Det skjulte språket

Fagområde: Musikkpedagogikk

Studien handler om veilederens språkbruk i den individuelle komposisjonsveiledningen som gis på komposisjonsstudier på musikkhøgskolenivå i Norge og Sverige.

Veiledningspraksisens språkliggjøring av studentenes komposisjonsarbeid er ikke undersøkt i særlig grad i eksisterende forskning. Denne studiens problemstilling er spesifikt knyttet til begrepene som komposisjonslæreren bruker for å språkliggjøre sin opplevelse av det til enhver tid forelagte studentarbeidet. Rebne skiller mellom den rent musikktekniske og komposisjonstekniske terminologien som brukes i veiledningen, og det språket som brukes for å fange den kvalitative opplevelsen av verket. Språket i seg selv er ikke skjult, men fortrolighetskunnskapen som komposisjonsveiledere benytter i veiledningen er langt på vei lokal i den enkelte veileders praksis.

Rebnes forskningsprosjekt et ment som et bidrag til å åpne denne delen av komposisjonsveilederpraksisen for en mer eksplisitt kartlegging, analyse og refleksjon, og kan være et grunnlag for en mer omfattende undersøkelse av veiledningspraksisen på komposisjonsstudiene ved skandinaviske musikkhøgskoler.

Studien undersøker og beskriver hvordan tre komposisjonslærere ved to musikkhøgskoler i Norge og Sverige språkliggjør sine kvalitative opplevelser av det musikalske materialet som studentene legger frem til veiledning. Komposisjonslæreren har mange mulige innfallsvinkler og vitensfelter å trekke på i sin faglige tilnærming til studentens arbeid.

Feltene det trekkes veksler på i veiledningen er musikkhistoriske, estetiske eller konseptuelle referanser, rene musikktekniske betraktninger innen harmonikk, rytmikk, tematikk, form eller instrumentasjon, og/eller eksempler fra egen produksjon som viser til veilederens musikalske og kompositoriske erfaring. Rebne undersøker han det som ligger utenfor det historiske og tekniske språket - den språkliggjøringen som benevner veilederens estetiske erfaring av studentarbeidet.

Materiale

Dette er en kvalitativ studie av tre komposisjonslærere ved musikkhøgskoler i Norge og Sverige. Studien er ikke en sammenlignende studie. Det vil imidlertid være mulig å se fellestrekk i min systematisering av datamaterialet. Jeg har delt opplevelsesbegrepene inn i fem grupperinger, som er: Betraktningspunkt, verdibegrep, klangmetaforer, onomatopoetiske språklyder og kunstfaglige låneord. En nærmere gjennomgang begrepene er gjort i avhandlingens metodekapittel. Rebne har brukt deltagende observasjon og intervju som metode for innsamling av datamaterialet. Underveis har jeg sittet med på ca. 30 timers komposisjonsveiledning. I etterkant av observasjonene gjorde jeg ett intervju med hver av lærerne, blant annet for å undersøke hva veilederne selv mener om temaet for forskningsprosjektet. Metoden er hermeneutisk fundert, gjennom at jeg beskriver og fortolker datamaterialet gjennom organiseringen og diskusjonen av materialet. Jeg viser hvordan begrepene kan utgjøre kvalitative vurderinger og bedømmelser for veilederen, og hvordan språkbruken gjør komposisjonsveilederen i stand til å uttrykke sine opplevelser og erfaringer av studentarbeidet. Det har ikke lykkes meg å finne faglitteratur og forskning som spesifikt beskriver språkets muligheter i komposisjonsveiledningen på høyskolenivå.

Om Rune Rebne

Rune Rebne har mangeårig erfaring fra komposisjonsveiledning på alle nivåer opp til og med musikkhøgskolenivå. Han har de siste årene arbeidet som komposisjonslærer ved Norges musikkhøgskole, og hatt gjesteopphold som veileder ved Kungliga Musikhögskolan i Stockholm. Han bringer slik meg med erfaringer som spiller med i sin forforståelse for undersøkelsen, og som gjør at han har en særskilt tilgang til feltet. Rebne har rammet inn undersøkelsen gjennom å nærlese hvordan noen av musikkhøgskolene i Skandinavia uttrykker målene for sine komposisjonsstudier. Felles for de han har tatt for seg er at den individuelle komposisjonsveiledningen betraktes som den viktigste delen av studiet. Slik sett har musikkhøgskolen en forpliktelse overfor studenten i den veiledningen som gis, og i de kvalitative vurderingene som finner sted i veiledningen og de avsluttende eksamensvurderingene. Hans undersøkelse kan slik sett gi nyttige innspill til den etiske og forpliktende siden ved de vurderinger som veilederen gjør overfor studenten. En viktig etisk dimensjon i prosjektet er å tydeliggjøre Rebnes rolle som både fagfelle og forsker.