Norges musikkhøgskole Norwegian Academy of Music
No En
Søk

Musikkhøgskolen historie

Norges musikkhøgskolens historie har aner tilbake til 1800-tallets store norske komponister og rike musikalske historie fram til i dag.

Det er et langt steg fra Lindemans Organistskoles tolv første elever i 1883, til dagens internasjonalt orienterte og moderne musikkhøgskole. Musikkhøgskolens historie viser vår musikalske arv, styrket og næret av Norges fremste musikere, komponister og pedagoger gjennom mange generasjoner.

Norges musikkhøgskole ble etablert i 1973 etter vedtak i Stortinget. Ønsket om en statsdrevet høgre musikkutdanningsinstitusjon i Norge stammer helt tilbake til 1800-tallet med utgangspunkt i musikerfamilien Lindeman.

Høgskolen i dag er et resultat av en sammenslåing med det tidligere Østlandets musikkonservatorium i 1996, og Buskerud Musikkonservatorium i 1998.

1883: Lindemanfamilien – selve grunnstenen

Ludvig Mathias Lindeman og han sønn Peter Brynie Lindeman startet i 1883 "Organistskole" i Christiania med tolv elever. Skolen tok i 1885 navnet "Musikk og organistskolen" og i 1892 var elevtallet steget til 175 og navnet ble forandret til "Musikkonservatoriet i Oslo". Fram til 1905 var dette den eneste musikkutdanningsinstitusjon i sitt slag i Norge.

Trygve Lindeman, sønn av Peter Lindeman, overtok ledelsen av Musikkonservatoriet i 1930. Han bygget institusjonene ytterligere opp som en musikkskole, som mot midten av 1900-tallet hadde flere tusen elever i Nordahl Brunsgate.

Konservatoriet etter Lindeman-familien ble avviklet i 1973. Likevel lever historien etter denne familien videre ved Norges musikkhøgskole – en familie som gjorde en uforglemmelig innsats for norsk musikkliv. De fleste av skolens konserter og arrangementer avvikles i skolens store konsertsal: Lindemansalen.

En byste av Ludvig Mathias Lindeman som står i Musikkhøgskolens første etasje.

1959: Mennesket lever ikke av brød alene...

Musikkskolen Veitvet ble grunnlagt av sivilingeniør, Olav Selvaag, i 1959, som under åpningstalen uttalte at "Mennesket lever ikke av brød alene, ei heller av gode boliger". I 1968/1969 tok skolen navnet Veitvet Musikkonservatorium. Rektor var Per Selberg og skolen hadde tre undervisningsnivåer:

  1. Konservatoriet.
  2. Musikkfagskolen (for gymnasieelever, som senere ble overført til Manglerud videregående skole).
  3. Musikkskolen (for barn og unge, som senere ble overført til Oslo kommunale kultur- og musikkskole).

1973: Stiftelsesdagen 3. september

Etter en lengre politisk dragkamp i 1960-tallet om hvorvidt den planlagte musikkhøgskolen skulle ligge i Bergen eller Oslo, ble kampen avgjort i Stortinget med ni stemmers overvekt til fordel for Oslo.

3. september 1973 ble Norges musikkhøgskole åpnet i Universitetets Aula. Det Lindemanske Musikkonservatorium var fundamentet i NMH. Høgskolen valgte å være både en vitenskapelig høgskole og en kunsthøgskole i den europeiske musikkakademi-tradisjonen. Rektor var Robert Levin.

Samme dag som opprettelsen av Musikkhøgskolen, donerte Selvaag Musikkonservatoriet til Oslo kommune. Året etter ble det til Stiftelsen Østlandets Musikk-konservatorium, som et distriktskonservatorium for de åtte østlandsfylkene, delvis finansiert av staten. Konservatoriet fortsatte med sitt musikkpedagogiske hovedfokus.

1988: Bygget på Majorstua – kampen var kronet med seier

Da Norges musikkhøgskole i 1988 flyttet inn i nye, egne lokaler på Majorstua var en lang kamp kronet med seier. Høgskolen fikk da et samlet bruttoareal på 12 500 kvadratmeter. I 1996 ble Norges musikkhøgskole og Østlandets musikkonservatorium og Buskerud Musikkonservatorium slått sammen, fordelt på to studiesteder; ett på Carl Berner og ett på Majorstua.

Siden sammenslåingen eksisterte det planer om utvidelse og samlokalisering på Majorstua som én institusjon.

2007: Europas mest moderne institusjon for musikkutdanning

I januar 2007 ble Musikkhøgskolen samlokalisert med et 7000 M² stort tilbygg på 6 etasjer på Majorstua. I dag utgjør høgskolens samlede bygningsmasse nesten 20.000 m² beregnet for undervisning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, konsertvirksomhet, bibliotekssamlinger og formidling.