Musikkhøgskolens historie

Det er et langt steg fra Lindemans Organistskoles tolv første elever i 1883, til dagens internasjonalt orienterte og moderne musikkhøgskole. Musikkhøgskolens historie viser vår musikalske arv, styrket og næret av Norges fremste musikere, komponister og pedagoger gjennom mange generasjoner.

Norges musikkhøgskole ble etter vedtak i Stortinget etablert i 1973 og hadde lenge 300 studieplasser. Ønsket om en statsdrevet høgre musikkutdanningsinstitusjon i Norge hadde blitt ytret av flere sentrale musikere siden 1800-tallet.

I 1996 ble Musikkhøgskolen utvidet gjennom en sammenslåing med Østlandets Musikkonservatorium. I dag har høgskolen over 750 studenter.

Ludvig Mathias Lindeman og hans sønn Peter Brynie Lindeman startet i 1883 «Organistskolen» i Christiania med tolv elever. Skolen tok i 1885 navnet «Musik- og Organistskolen» og i 1892 var elevtallet steget til 175. Navnet ble i 1894 endret til «Musik-Konservatoriet». Fram til 1905 var dette den eneste musikkutdanningsinstitusjon i sitt slag i Norge.

Trygve Lindeman, sønn av Peter Lindeman, overtok i 1930 ledelsen av institusjonen som da het «Musikkonservatoriet i Oslo». Han bygget institusjonen ytterligere opp. Konservatoriet, som både utdannet profesjonelle musikere og ga undervisning på nybegynnernivå, hadde mot midten av 1900-tallet flere tusen elever i Nordahl Bruns gate.

Musikkonservatoriet i Oslo ble avviklet i 1973. Konservatorieavdelingen la grunnlaget for Norges musikkhøgskole, mens dets lavere nivåer (fagskoleavdelingen) ble gjort om til musikklinje på Foss skole. Historien etter Lindeman-familien lever videre ved Musikkhøgskolen – en familie som gjorde en uforglemmelig innsats for norsk musikkliv. De fleste av skolens konserter og arrangementer avvikles i skolens store konsertsal: Lindemansalen.

Musikkskolen Veitvet ble i 1959 grunnlagt av sivilingeniør Olav Selvaag, som under åpningstalen uttalte at «mennesket lever ikke av brød alene, ei heller av gode boliger». I 1968/1969 tok skolen navnet Veitvet Musikkonservatorium. Rektor var Per Selberg og skolen hadde tre undervisningsnivåer:

1. Konservatoriet.
2. Musikkfagskolen (for gymnasieelever, som senere ble overført til Manglerud videregående skole).
3. Musikkskolen (for barn og unge, som senere ble overført til Oslo kommunale kultur- og musikkskole).

Etter en lengre politisk dragkamp i 1960-tallet om hvorvidt den planlagte musikkhøgskolen skulle ligge i Bergen eller Oslo, ble kampen avgjort i Stortinget med ni stemmers overvekt til fordel for Oslo.

3. september 1973 ble Norges musikkhøgskole åpnet i Universitetets Aula. Lindemans musikkonservatorium utgjorde fundamentet som NMH ble bygget på. Høgskolen valgte å være både en vitenskapelig høgskole og en kunsthøgskole i den europeiske musikkakademi-tradisjonen. Rektor var Robert Levin.

Samme dag som opprettelsen av Musikkhøgskolen, donerte Selvaag Veitvet Musikkonservatorium til Oslo kommune. Året etter ble det til Stiftelsen Østlandets Musikkonservatorium, som et distriktskonservatorium for de åtte østlandsfylkene, delvis finansiert av staten.

Da Norges musikkhøgskole i januar 1989 flyttet inn i nye, egne lokaler på Majorstua var en lang kamp kronet med seier. Høgskolen fikk da et samlet bruttoareal på 12 500 kvadratmeter. I 1996 ble Norges musikkhøgskole og Østlandets Musikkonservatorium (som i 1989 hadde funsjonert med Buskerud Musikkonservatorium) slått sammen, fordelt på to studiesteder – ett på Carl Berner og ett på Majorstua.

Siden sammenslåingen eksisterte det planer om utvidelse og samlokalisering på Majorstua som én institusjon.

I januar 2007 ble Musikkhøgskolen samlokalisert med et 7 000 kvadratmeter stort tilbygg på seks etasjer på Majorstua. I dag utgjør høgskolens samlede bygningsmasse nesten 20 000 kvadrameter beregnet for undervisning, forskning, kunstnerisk utviklingsarbeid, konsertvirksomhet, bibliotekssamlinger og formidling.