Norges-musikkhogskole-1983 (2).jpg

Musikkhøgskolens historieprosjekt

Prosjektleder:
Astrid Kvalbein

Periode:
2018 – 2023

Type:
forskning

Tema:
Musikkhistorie

I 2023 fyller Noregs musikkhøgskole 50 år. Historieprosjektet skal bidra til jubileet med forsking på og dokumentasjon av verksemda til institusjonen gjennom mange år. 

Kva krefter var avgjerande for at vi fekk ein statleg norsk musikkhøgskole i 1973, 90 år etter at Ludvig Mathias og Peter Lindeman starta opp sin organistskole i 1883? Kor stor plass har undervisning, utøving og ulike sjangrar hatt i musikkutdanninga i hovudstaden opp gjennom historia? Korleis har dei mest kjente norske musikarane prega institusjonane, og kva har vore hjartesakene til leiarane?

Historieprosjektet ved Noregs musikkhøgskole (NMH), som Lindemans Legat støttar, tar ikkje mål av seg til å svare utfyllande på alle desse spørsmåla, og andre vil kome til. Men nokre av dei er sentrale for arbeidet fram mot 50-årsjubileet i 2023. Målet for prosjektet er å få fram forsking om og dokumentasjon av historia til NMH og å sjå på korleis verksemda har hatt med musikkutdanningshistorie generelt å gjere.

Arkivmateriale, intervju og formidling

Det finst eit rikt arkivmateriale å ta fatt i, frå organistskole- og konservatoriedagane fram til nyare tid, og bøker om NMH og liknande institusjonar. Dette, og relevant teori, blir brukt til å kaste lys over historia frå mange vinklar. Prosjektet vil ikkje minst søke å fange opp kunnskap formidla gjennom praksis, som ofte ikkje blir skriven ned. Korleis reflekterer lærarar ved NMH om faget sitt, anten det er musikkhistorie, klassisk song, jazz-saksofon, dirigering, kyrkjemusikk eller klasseromsmetodikk? Eller for den del: kva tankar gjer rektorar og andre leiarar seg om å drive ein institusjon som NMH?

Intervju er ein god inngang til slik kunnskap og i løpet av prosjektperioden vil vi ha samtalar med ei rad sentrale personar ved NMH frå tida før og etter 1973 –representantar for ulike fagfelt, i ulike generasjonar og roller. Intervjua gir materiale for forsking og analyse og stoff til portrettintervju og annan populær formidling, på nett eller på trykk.
 
Målet for forskingsverksemda er å fremje ny kunnskap gjennom akademiske publiseringskanalar og dessutan å bidra til populær formidling av norsk musikkundervisningshistorie på papir og skjerm, gjennom ord, bilete og lyd. 

Målet for forskingsverksemda er både å fremje ny kunnskap gjennom akademiske publiseringskanalar og å bidra til populær formidling av norsk musikkundervisningshistorie generelt og NMHs verksemd spesielt. Fleire slags forskarar og skribentar vil bli knytt til prosjektet. Tilsette ved NMH og andre institusjonar kan også få midlar til frikjøp frå anna arbeid, frilansarar kan søke om støtte og det vil er lyst ut ph.d. og masterstipend med oppmoding om å søke på prosjekt som kan knytast til musikkundervisningshistoria.

Forskarar og delprosjekt

Fleire forskarar og skribentar er knytt til historieprosjektet, og det er ope for fleire. Tilsette ved NMH og andre institusjonar kan få midlar til frikjøp frå anna arbeid, frilansarar kan søke om støtte og det blir lyst ut ph.d.- og masterstipend med oppmoding om å søke med relevante prosjekt.

Frå hausten 2019 er Anders Førisdal er tilsett som postdoktor for å studere verksemda ved det som blei Musikkonservatoriet i Oslo (MKiO) i tida fram til NMH blei etablert som ein statleg høgskole i 1973. Han spør mellom anna om kva slags kulturelle, pedagogiske og estetiske verdiar som har prega institusjonaliseringa av høgare musikkutdanning i Noreg, og ser særleg på forholdet mellom det nasjonale og det internasjonale idégrunnlaget.
 
Bjørnar Utne-Reitan undersøkjer satslærefaget som disiplin i sitt ph.d.-prosjekt (2019-2022). Han vil å sjå på musikarutdanninga i Oslo frå organistskolen starta opp i 1883 og fram til i dag ved NMH. Sentralt står spørsmålet om korleis ein har argumentert for og mot satslære som fag og kva funksjon det har hatt i utdanninga. 

Førsteamanuensis Gjertrud Pedersen, som underviser i musikkhistorie ved NMH, vil dei neste åra forske på kva plass faget har hatt i tidlegare tider, korleis det har blitt undervist og på kva måtar musikkhistorieundervisninga har blitt sett i samanheng med det å utdanne musikarar.
 
Klaveret har stått sentralt musikkundervisning på mange nivå, offentleg og privat, og vil bli studert frå fleire innfallsvinklar. Olaf Eggestad arbeider med eit prosjekt om den første klaverprofessoren ved NMH, Robert Riefling (1911-1988), og ser på samanhengen mellom undervisning, etikk og estetikk i tradisjonen Riefling kom frå og arven han etterlét studentane sine. Ingrid Loe Landmark har studert verksemda til ein annan profilert pianist og pedagog, Mary Barratt Due (1888-1969), ein framståande representant for dei mange høgt skolerte kvinnene som dreiv undervisning i tillegg å ha ein solistkarriere og, i andre tilfelle: komponere.
 
Endringsprosessar er av særleg interesse i historieprosjektet. Kva skjer når nye sjangrar, fag og instrument kjem inn i høgare musikkutdanning? Hans Weisethaunet skriv om argumentasjonen som låg til grunn då jazz kom inn, først ved den såkalla jazzlinja ved Trøndelag musikkonservatorium frå 1979 og på NMH frå midt på 1980-talet. Andre vil sjå nærare på korleis folkemusikkstudiet har etablert og utvikla seg.

Dei utdanningane som har eksistert lengst ved NMH vil også bli forska på, slik som organist- og orkestermusikarutdanningane, songarfaget og fleire pedagogiske studium og tema.  

Jubileumsbok

Sist, men ikkje minst, er Alfred Fidjestøl – som også har skrive bøker om Oslo-Filharmonien, Norsk Kulturråd og Det Norske Teatret – engasjert som forfattar av NMHs 50-årsjubileumsbok. Her vil han trekkje fram nokre av dei lange linjene, stridsspørsmåla og gode forteljingane frå ei mangslungen og rik historie.

Prosjektleder

imported-image

Astrid Kvalbein

Forsker

Musikkhistorie



Sist oppdatert: 4. september 2018