Norges-musikkhogskole-1983 (2).jpg

Musikkhøgskolens historieprosjekt

Prosjektleder:
Astrid Kvalbein

Periode:
2018 – 2023

Type:
forskning

Tema:
Musikkhistorie

I 2023 fyller Noregs musikkhøgskole 50 år. Historieprosjektet skal bidra til jubileet med forsking på og dokumentasjon av verksemda til institusjonen gjennom mange år. 

Kva krefter var avgjerande for at vi fekk ein statleg norsk musikkhøgskole i 1973, 90 år etter at Lindemans organistskole starta opp i 1883? Kor stor plass har undervisning, utøving og ulike sjangrar hatt i musikkutdanninga opp gjennom historia? Korleis har dei mest kjente norske musikarane prega skolen, og kva har vore hjartesakene til leiarane?

Noregs musikkhøgskole (NMH) sitt historieprosjekt, som Lindemans Legat støttar, tar ikkje mål av seg til å svare utfyllande på alle desse spørsmåla, og andre vil kome til. Men nokre av dei er sentrale for arbeidet fram mot 50-årsjubileet i 2023. Målet for prosjektet er å få fram forsking om og dokumentasjon av historia til NMH og å sjå på korleis verksemda har hatt med musikkutdanningshistorie generelt å gjere – frå slutten av 1800-talet av, med vekt på dei siste 50 åra. 

Arkivmateriale, intervju og bøker

Det finst eit rikt arkivmateriale å ta fatt i, frå organistskole- og konservatoriedagane og fram til nyare tid, og bøker om NMH og liknande institusjonar. Dette, og relevant teori, vil bli brukt til å kaste lys over historia frå mange vinklar. Prosjektet vil ikkje minst søke å fange opp kunnskap formidla gjennom praksis, som ofte ikkje blir skriven ned. Korleis reflekterer lærarar ved NMH om faget sitt, anten det er musikkhistorie, klassisk song, jazz-saksofon, dirigering, kyrkjemusikk eller klasseromsmetodikk? Eller for den del: kva tankar gjer rektorar og andre leiarar seg om å drive ein institusjon som NMH?

Intervju er ein god inngang til slik kunnskap og i løpet av prosjektperioden vil vi ha samtalar med ei rad sentrale personar ved NMH frå tida før og etter 1973 –representantar for ulike fagfelt, i ulike generasjonar og roller. Intervjua vil både gi materiale for forsking og analyse og gi stoff til portrettintervju og annan populær formidling, på nett eller på trykk. 

Brei formidling

Målet for forskingsverksemda er både å fremje ny kunnskap gjennom akademiske publiseringskanalar og å bidra til populær formidling av norsk musikkundervisningshistorie generelt og NMHs verksemd spesielt. Fleire slags forskarar og skribentar vil bli knytt til prosjektet. Tilsette ved NMH og andre institusjonar kan også få midlar til frikjøp frå anna arbeid, frilansarar kan søke om støtte og det vil bli lyst ut ph.d.-stipend med oppmoding om å søke på prosjekt som kan knytast til musikkundervisningshistoria.

Delprosjekt

Frå sommaren 2018 er det gjort avtalar med tre forskarar. Olaf Eggestad ved Universitetet i Stavanger har eit rikhaldig materiale om den første professoren i klaver ved NMH, Robert Riefling (1911-1988). Han vil forske på samanhengen mellom undervisning, etikk og estetikk i tradisjonen Riefling kom frå og den arven han etterlét studentane sine. 

Ingrid Loe Landmark vil ta utgangspunkt i verksemda til ein annan profilert pianist og pedagog, Mary Barratt Due (1888-1969). Sjølv om pioneren bak Barratt Dues musikkinstitutt, der Landmark er tilsett i dag, ikkje har direkte tilknyting til konservatoriet eller NMH, var ho ein viktig kunstnar og ein representant for dei mange høgt skolerte kvinnene som dreiv undervisning i tillegg å pleie ein solistkarriere og komponere. Verksemda til dei mange privatlærarane har vore fundamental for musikkundervisninga i Noreg, men er lite forska på og dokumentert til no. Å kunne bidra til å løfte fram slike historiske tema, er ein ambisjon for prosjektet også på eit overordna nivå.

Hans Weisethaunet ved Institutt for musikkvitskap i Oslo skal sjå nærare på argumentasjonen og refleksjonane som låg til grunn då jazz kom inn i høgare utdanning. Som kjelder har han intervjumateriale, mellom anna med pådrivarane for den såkalla jazzlinja ved konservatoriet i Trondheim  frå 1979 og dei første lærarane i jazz ved NMH tidleg på 1990-talet. Weisethaunet vil også skrive om denne utviklinga i eit internasjonalt perspektiv.

I løpet av dei første åra vil prosjektleiar – i samspel med ei rådgivande referansegruppe – også utarbeide søknader om ekstern finansiering av delprosjekt med interesse ut over Oslo og Noreg (frå Noregs forskingsråd, EU-midlar etc.). 

Jubileumsbok

Sist, men ikkje minst, er det sett av midlar til å engasjere ein forfattar til å skrive ei jubileumsbok. Tanken er at den skal trekkje opp dei lange linjene og gode historiene i Noregs musikkhøgskoles 50-årige liv – frå 1973 til 2023, og heilt tilbake til 1883.

Prosjektleder

imported-image

Astrid Kvalbein

Forsker

Musikkhistorie



Sist oppdatert: 4. september 2018