Mer kreativt Europa

Temaet er ikke bare sentralt for musikk, men for hele kunst- og kulturfeltet, ifølge dosent Andreas Sønning, som har et sterkt engasjement for samfunnsrelevans og forbindelsen mellom kunst og marked. European Creative Futures (ECF) er kanskje det man kan kalle hans hjertebarn.

Sønning peker på at det utdannes et stort antall kandidater innen scenekunst, men det finnes få faste stillinger. Han mener sterke miljøer hegner om kvalitet, tradisjoner og kunstnerisk integritet, og dette er det viktig å videreføre og sette i samfunnsrelevante rammer på tvers av sektorer og målgrupper.

– Mange utøvende og skapende scenekunstnere satser kun på offentlige midler for sitt profesjonelle virke og tenker ikke på seg selv som tjenesteytere i markeder.

Videre kan han fortelle at EU har uttalt klare forventninger og krav til all høyere utdanning, om å inkludere innovasjon og entreprenørskap, og at flere internasjonale undersøkelser (blant annet PolyFonia AEC 2014) har konkludert med at særlig musikkfeltet ikke har respondert skikkelig på dette kravet.

– I 2023 etter mangeårig digitaliseringsprosess og nye rammebetingelser for musikkindustrien, er behovet for å fornye utdannelse og yrkeskompetanse enda mer relevant.

ECF har eksistert lenge som valgemne på Musikkhøgskolen, men i år er samlingens ekspertpanel ekstra stjernespekket, og gjestene har både akademisk, kunstnerisk og forretningsmessig kompetanse og erfaring. I løpet av uka, skal de følge studentene med oppgaver og utfordringer gjennom foredrag, workshops og utveksling av erfaringer. I tillegg til entreprenørskap, står temaer som bærekraft og etikk på agendaen.

Fra den klassiske musikkens episenter, Wien, kommer Johannes Meissl, ECMA-pioner og viserektor på Universitat für Musik und Darstellende Kunst. Forretningsperspektivet serveres av Dr. Breda Kenny fra Munster University Business School, og Roderick Udo fra Utrecht University of Applied Science. Kenny har 25 års erfaring med entreprenørskap som fag, og er utgitt i flere internasjonale tidsskrifter. Udo har forsket på finansielle instrumenter i musikkindustrien.

Av lokale krefter får studentene høre fra pianist og forsker, Ingfrid Breie Nyhus. Hun har tidligere skrevet en kronikk om fornyelse i forbindelse med studiedimensjoneringen på Norges musikkhøgskole. Innom kommer også rektor Astrid Kvalbein og andre ildsjeler, blant annet alumn Dragoș Cantea, og nåværende masterstudent Jón Arnar Einarsson, som allerede har fått god bruk for Andreas Sønnings kurs.

For øvrig kommer det tilreisende fagpersoner fra Finland, Irland, Spania og Norge – majoriteten medlemmer av Erasmus-nettverket, som ECF er en del av.

Mellom fossene av kunnskap, har ECF gjort plass til både mottakelse i Oslo rådhus med ordfører Marianne Borgen, gallamiddag, konserter og sightseeing i den norske hovedstaden. Det er kanskje ikke så rart at det er en svært entusiastisk Sønning som forteller om prosjektet.

– Vi registrerer dokumentert høyt kunstnerisk og akademisk nivå hos oss og våre internasjonale partnere, sier han, og legger til at Norges musikkhøgskole selvfølgelig er stolte av å være på åttende plass i den internasjonale QS-rankingen over kunstfaglige utdanningsinstitusjoner. – Samtidig må vi tørre å evaluere og endre målsetting, innhold og arbeidsformer for musikkens verdi og funksjon i samtidens og fremtidens samfunn.