Den tapte romantiske tolkningstradisjon

I dette kunstneriske utviklingsprosjektet har Are Sandbakken og kolleger brukt gamle lydopptak som inngang til å forstå og rekonstruere 1800-tallets fremføringspraksis.

Et prosjekt i fire deler

Prosjektet er delt inn i fire deler, som er omtalt separat i egne prosjekter.

I de to førstnevnte var det Are Sandbakken og Kristin Fossheim som var utøvere, mens kammerorkesteret Nordic Harmony var samarbeidspartner i de to siste.

Bakgrunn for prosjektet

Den romantiske oppføringspraksisen, med sine typiske kjennetegn, holdt seg levende fram til første verdenskrig. Fiolinisten Joseph Joachim, sangeren Gustav Walter, pianistene Edvard Grieg og Ilona Eibenschütz, og dirigenten Willem Mengelberg representerer denne tradisjonen, og disse er godt dokumentert gjennom lydopptak.I årene fra 1910 til 1940 tok tolkningen av det romantiske repertoaret gradvis en ny retning, og etter annen verdenskrig oppsto det nye idealer som ytterligere bidro til å øke avstanden til den opprinnelige tolkningstradisjonen.

Om stilen

Det som kjennetegner den romantiske stilen er mindre bruk av vibrato og utpreget bruk av glissando/portamento. Utøverne på 1800-tallet forholdt seg mye friere til notebildet og den rytmiske notasjon; de hadde en mer improviserende holdning til musiseringen. Dette resulterte ofte i en tilsiktet usynkronisitet mellom instrumentene, basert på den store bruken av tempo rubato. Klaverspillet var preget av akkordbrytninger og en større frihet mellom hendene og i orkesterspiller var det mye større frihet i samspillet mellom instrumentene.

I det hele kan man si at de romantiske utøverne søkte en tone av inderlighet og intimitet og et uttrykk preget av det poetiske, frie og svermeriske. Slik sett sto utøverne på denne tiden langt fra dagens fokus på stor klang og stor grad av rytmisk uniformering.

Om innspillingene

I begynnelsen av 1900-tallet var det vanlig at utøveren gjorde opptak i salonger, og med venner og produsent til stede i samme rom. I vår tid spilles plater inn i store saler, kirkerom eller lydstudioer, som alle favoriserer en stor tone. Prosjektgruppen mener at dette ikke tar hensyn til det romantiske uttrykket, og har forsøkt å gjenskape settingen fra de tidligste lydopptakene.

Lydprodusent Geoff Miles skapte et tilnærmet autentisk lydbilde ved bruk av historisk inspirert opptaksutstyr. Ved bruk av en traktformet mikrofon gikk gruppen bort fra et høyoppløselig opptak og i retning av mindre informasjon, der selve bevegelsen i musikken er hørbar. Musikken blir dermed nærere og mer direkte og ærlig.

Resultater

De fire delprosjektene er dokumentert på litt ulikt vis - se det enkelte prosjekt for detaljer.

Prosjektet med Brahms' sanger er dokumentert med 8 lydfiler og er en videreføring av erfaringene fra det første delprosjektet.

Prosjektleder

imported-image

Are Sandbakken

Professor

Kammermusikk, Bratsj



Sist oppdatert: 28. november 2017