Sammendrag
Kirkemusikkutdanningen er Norges eldste formaliserte musikkutdanning. Den norske kirke er landets eldste institusjonaliserte arbeidsplass, og kirkemusikeren var sannsynligvis også landets første profesjonelle musikkarbeider.
Kirkemusikerne utgjør en liten profesjonsgruppe i Norge hva gjelder antall utøvere, men har like fullt en betydelig posisjon som musikkformidlere innenfor kirke, skole og i kulturlivet generelt. Samtidig er Den norske kirke en institusjon i stor endring, noe som i sum gjør kirkemusikertjenesten til en svært kompleks profesjonsutøvelse.
Avhandlingen stiller følgende spørsmål: Hva kjennetegner nyutdannede kirkemusikeres profesjonelle livsbetingelser og hva betyr de for deres profesjonelle forståelse?
Gjennom blant annet intervjuer med nyutdannede kirkemusikere, studieplaner og kirkens rammeplan for kirkemusikk søker studien å belyse kompleksiteten i kirkemusikerens profesjonsutøvelse. Ved hjelp av en refleksiv forskningsstrategi utfordrer studien tre forhold av henholdsvis kunnskapsmessig, institusjonell og personlig art: kirkemusikkutdanningeni spennet mellom å være disiplinutdanning og profesjonsutdanning, kirkemusikerens plass i kirkens tjenestestruktur og kallets betydning for profesjonsutøveren.
Studien konkluderer med at noen vesentlige spørsmål trenger avklaring når fremtidens kirkemusikerutdanning skal formes:
- skal kirkemusikkutdanningen primært være en dyptgående disiplinutdanning av kirkemusikere eller en yrkesrettet profesjonsutdanning til kirkemusiker?
- hva betyr kirkemusikertjenesten for kirken?
- hvordan kan og skal forholdet mellom utdanning og yrkesfelt ivaretas i profesjonsforberedelsen?
Studien er et bidrag både til musikkutdanningsinstitusjonene, Den norske kirke og utdannings- og profesjonsforskning.
Ph.d.-avhandlingen
Tittel: Kirkemusiker - kall og profesjon. Om nyutdannede kirkemusikeres profesjonelle livsbetingelser.
Avhandlingen er en monografi, og den er skrevet på norsk.
Avhandlingen er tilgjengelig i NMHs digitale vitenarkiv Brage.
